Paul Midtlyng, Noregs Veterinærhøgskule

Frykter at mer byråkrati blir en hemsko for havbruksforskningen

Merking av fisk er et tema som stadig blir mer aktuelt, og det forskes intensivt på flere ulike merkemetoder. Det er allerede strenge regler i EU for bruk av forsøksdyr, men i Norge vurderer man nå å stramme dette ytterligere. Nå frykter forskningsmiljøene at dette vil bli en hemsko for havbruksforskningen.

Elisabeth Nodland

Europarådets resolusjon fra 1992 definerer mengden smerte, lidelse og ubehag som forårsakes ved et nålestikk som en illustrasjon på når et dyr går over til å kunne defineres som et forsøksdyr. Med forsøksdyr menes det eksperimentell eller annen vitenskapelig bruk av dyr som kan medføre smerte og lidelse. EU-direktivet fra 2010 skal beskytte dyr som skal benyttes til vitenskapelig forskning, men unntaket fra regelen er prosedyrer som må gjennomføres i et vanlig husdyrhold samt merking av dyr. Utover dette må det søkes i forkant om å kunne utføre eksperimenter på dyr.

– Dobbeltmoral

– Mattilsynet foreslår at unntaket for identitetsmerking i den reviderte norske forskriften skal innsnevres i forhold til EU-direktivet, De vil derfor kreve søknad og tillatelse for enhver vitenskapelig feltstudie selv om nøyaktig samme inngrep ovenfor dyret pålegges av dem selv som ledd i sykdomsovervåkning og kontroll. Dette vil da gjelde ved prosedyrer som blodprøvetaking og lusetelling. Dobbeltmoral, mener Paul Midtlyng, ved Norges Veterinærhøyskole. Han frykter videre hvilke konsekvenser dette vil ha for feltstudier i norsk havbruk. Dette vil føre til mer byråkrati samtidig som det vil kunne bli en hemsko og vanskeliggjøre viktig forskningsarbeid, sier han.

Når det gjelder en merkeordning understreker Midtlyng viktigheten av å komme frem til en felles enighet om at man benytter den metoden som gir minst smerte for fisken, samtidig som den må være i tråd med EU-direktivet.

 

Publisert: 10.12.2013 , 07.00


Siste saker

X