Telling av lakselus, lus, Marine Harvest

Frykter lusen begynner å bli resistent mot hydrogenperoksid

Hydrogenperoksid har vært midlet man har grepet til når de andre lusemidlene ikke lengre gir effekt. Nå undersøker lusesenteret ved Universitet i Bergen om rapportene som tilsier nedsatt effekt også på dette middelet faktisk stemmer.

Pål Mugaas Jensen 

Den siste tiden har Mattilsynet måtte pålegge anlegg både i Nord-Trøndelag og i Hordaland å slakte ut fisken fordi man ikke har klart å behandle seg ned til under grensen på 0,5 kjønnsmodne hunlus per fisk.

Lus Grieg Seafood.
Lakselusen blir stadig vanskeligere å knekke med kjemi. Foto: Mattilsynet.

Les også: Hordalandslokaliteter må tvangsslakte

Les også: Flere anlegg må slakte ut i Nord-Trøndelag

Problemene oppstår fordi de tradisjonelle lakselusmidlene har begynt å virke dårligere og dårligere, og i enkelte tilfeller ikke gir effekt i de doser som er forsvarlig å bruke. Siste utvei har vært å badbehandle med hydrogenperoksid.

Stoffet er et sterkt oksidasjonsmiddel som brytes ned til oksygen og vann, noe som igjen har fylt lusene med oksygenbobler og de har ved behandling mistet evnen til å holde seg på fisken.

Virkningsmekanismene skulle i utgangspunktet tilsi at det i teorien ikke skulle være så lett for lusen å utvikle motstand mot dette stoffet og, men det hender teorien tar feil, og nå har rapportene begynt å komme på at noe begynner å skje også i forhold til dette stoffet.

– Vi har fått meldinger om at hydrogenperoksid enkelte steder virker dårligere enn det burde gjøre, forteller professor i fiskesykdommer Frank Nilsen.

Han ser at man ikke helt vet om dette er et generelt problem eller om det bare er noen steder man ikke får det til å virke som før.

– Om det virkelig er nedsatt følsomhet er meg bekjent ikke bekreftet ennå. Dette er imidlertid noe vi er i gang med å finne ut, sier han.

I gang med å undersøke

Frank Nilsen
Frank Nilsen og kollegaene hans er i gang med å dyrke lus mistenkt for nedsatt følsomhet for hydrogenperoksid. Først når man har fått bekreftet at avkommet også eventuelt er motstandsdyktig, kan man fastslå at det er resistensutvikling på gang.

På lakselussenteret i Bergen (SLRC) har de fått inn lus fra populasjoner man mistenker kan ha utviklet nedsatt følsomhet. Disse skal nå dyrkes i laboratoriene.

– Vi vil formere dem og se om F1-generasjonen (første generasjon red.anm.) har like nedsatt følsomhet som foreldrene eventuelt har. Dette tar noen måneder å gjøre, så vi vil ikke ha svar før tidligst i november, sier han.

Viser det seg at avkommet til de lusene man har fått inn også er tøffere å behandle kan man slå fast at det mest sannsynlig er en nedarvet egenskap og at det antagelig er en resistensutvikling på gang.

Ikke første gang

Det er imidlertid ikke første gang slike melinger har blitt rapportert. Da hydrogenperoksid var i mye bruk på slutten av 90-tallet, før effektive pyretroider var tatt i bruk, ble det rapportert lignede funn fra Skottland.

– Jeg kan jo ikke gå god for at det faktisk var nedsatt følsomhet den gangen, men skjedde det da, vil det jo godt tenkes at det kan skje igjen, sier Nilsen.

Om det skulle vise seg at det virkelig er en resistens utvikling på gang har ikke Nilsen noen fasitsvar på hva det er som skje i lusen.

– Det vet vi ikke før vi får undersøkt det nærmere, men på generell basis kan det jo være mekanismer for både avgiftning og noe som hindrer inntrengning, sier han.

Publisert: 25.09.2013 , 07.00


Siste saker

X