(AGS) / amoebic gill disease (AGD) Checking an Atlantic salmon for amoebic gill disease

God organisering nøkkelen til å begrense AGD

I 2012 bidro høye nivåer på saltinnhold i sjøen og en usedvanlig varm vinter til at skotsk lakseoppdrett fikk store problemer med AGD. I år har situasjonen bedret seg betraktelig, og næringen arbeider nå med å etablere strategier for effektivt å håndtere og forhindre flere utbrudd.

Av Siri Elise Dybdal

Amøbisk gjellesykdom (AGD) forårsaket av amøben Neoparamoeba perurans, slo i fjor hardt til overfor den skotske laksenæringen. ADG forårsaket lave vekstrater og høy dødelighet som førte til økonomiske tap for mange lakseprodusenter.

Selv om det ikke er full innsikt i alle faktorer som forårsaker spredning av amøber, antas faktorer i miljøet og hos verten så vel som andre aktuelle patogener til stede samtidig, å ha en viktig rolle for å skape predisposisjon for sykdommen.

Det antas at alvorlighetsgraden på problemet i Skottland i 2012 hadde sammenheng med værforholdene. Både sommeren og vinteren var tørr og varm og saltinnholdsnivåene var høyt over gjennomsnittet. Vanntemperaturer på over 10 °C ble antatt å ha utløst sykdommen. Men skotske utbrudd har skjedd ved temperaturer fra 7,5 til 13,5 °C. I følge den skotske regjeringen viser nyere studier at høyt saltinnhold (>32 ppt) kan være en mer relevant risikofaktor.

Høy fisketetthet, smoltstørrelse, kvalitet, genetisk opphav, rester av organisk materiale, begroing og tidligere gjelleskader kan også påvirke sykdomsforekomsten.

Sprer seg over grenser

Gjennom årene har det vært sporadiske tilfeller av AGD i Skottland, men aldri i den grad som ble sett i fjor. I Irland har imidlertid AGD dukket opp jevnlig gjennom de siste 10-15 årene. Flere andre fiskeproduserende land har også blitt rammet i mindre og større grad. Mest alvorlig har AGD vært for den atlantiske laksenæringen i Tasmania hvor behandling og tapt produktivitet er anslått å koste rundt A$20 millioner i året.

Norge har som Skottland, lenge vært relativt upåvirket av sykdommen, men i høst er flere tilfeller avdekket, og det er rapportert at sykdommen har spredd seg med rekordfart slik at den norske næringen er svært bekymret.

Amøber smitter gjennom vann og er av og til også funnet på villaks uten å ha forårsaket omfattende patologi. Men villfisken synes ikke å være et reservoar for organismen. Denne tilsynelatende forskjellen i forekomst kan skyldes høyere fisketetthet i akvakultur og vanskeligheten med å skaffe prøver for sykdomsdiagnose hos villfisk.

Les hele saken i Norsk Fiskeoppdrett nr 12 som er på vei ut til abonnentene

Publisert: 20.12.2013 , 07.00


Siste saker

X