Skjervold Per Olav

– Industrien mente jeg var skvett gæærn

Å få redusert døtrenes sjanse for brystkreft var starten på Per Olav Skjervold sin historie om laksefileten og merkevaren Salma. Men det handlet også om å satse på den etablerte landbruksforskningen for å utvikle nye metoder i avlsforskning innen aquakultur.

– Jeg ønsket at jentene skulle velge å spise fisk av fri vilje. Ikke fordi jeg sa at de skulle gjøre det. Da ville de aldri hørt på meg. Da handlet det om å lage et produkt som var ferdig skrelt. Slik du får når du kjøper okse. Den trenger du ikke skrelle. Du får den som pølse eller biff. Dermed så utviklet vi prosessen med å filetere fisken og ta ut tykkfiskbein (pin bones), sier mannen bak Salma, Per Olav Skjervold, som i dag er administrerende direktør, ved Vitenparken Ås.

Skjervold Per Olav
Folk trodde Per Olav Skjervold var gal da han foreslo å fjerne alle beinene i laksen. 

– La oss skjære det helt ut og så hiver vi det sa jeg. Industrien mente jeg var skvett gæærn. Det handlet om filetutbytte. OK sa jeg – ”Da bare øker vi prisen”, sier Skjervold til Naturviterne.no.

Bygget merkevare

Oppdretterne kunne oppdrett, men ikke merkevareoppbygging. De var råvareprodusenter, ikke markedsførere. I Tine ble dette til en merkevare.

– I Norge så er vi er stort sett en råvareprodusent på fisk. Det vi gjorde med Salma er bare begynnelsen på det som kommer til å være normalen om en stund. Det blir næringsmiddelbedriftene som utvikler råvaren, forteller Skjervold.

Forutsetning for dette er en industriell produksjon av råvaren.

– Situasjonen i Norge er unik. Vi kan bygge næringsmiddelindustri. Og det skjer et stort sprang på akvakultur avl. Vi kan screene og plukke markører på enkeltindivider og knytte det sammen med tidligere metoder. Dermed knytter vi begge kunnskaper sammen, sa Skjervold

– Det er internasjonal storfeindustri og forskning i svineindustrien som har utviklet metodene. Norge ville aldri alene klart å utvikle denne teknologien for norsk akvakultur. Milliarder av forskningsinvesteringer har ført til dette, forteller Skjervold.

Salma
Salma-laksen er i dag et av Norges største merkevarer innen sjømat. Foto: Salmon Brands

Ser mot avlsforskning

Skjervold advarer mot å glemme at all forskning som har relevans for aquakultur, foregår som annen husdyr eller planteproduksjon.

– Det er arrogant å tro at vi ikke trenger å stå på skuldrene av all verdens forskning som holder på med det samme som oss. Forskning og forskningsbasert næringsutvikling er en internasjonal konkurransegren. – Det er utrolig arrogant tenker jeg, å ikke se at vi skal fortsette å høste fra alle disse miljøene. Vi må lete etter kunnskap som vi kan overføre. Vi skal bli utfordret av ny kunnskap, og vi må bruke det på vår kontekst som er akvakultur, sier Skjervold avslutningsvis.

Les også: Salma vant svensk pris

Les også: Salmalaksen kan bli årets produkt i Sverige

Publisert: 18.11.2013 , 12.52


Siste saker

X