Lukket anlegg Marine Harvest merd, oppdrettsanlegg

Kartlegger suksesskriterier for lukkede oppdrettsanlegg

Lukkede anlegg for fiskeoppdrett kan gi bedre kontroll på fiskens miljø, og dermed mulighet for bedre vekst, helse og velferd. Det viser resultater fra forskningsprosjektet Optimalisert postsmoltproduksjon (OPP).

Lukkede anlegg har en tett eller bortimot tett fysisk barriere mellom vannet der fisken oppholder seg og miljøet rundt. Dette kan være lukkede anlegg på land eller semilukkede anlegg i sjø. Slike anlegg kan ha flere fordeler, men hittil har ikke fordelen med bedre kontrollmuligheter blitt utnyttet tilstrekkelig. Nå undersøker forskerne i prosjektet OPP (se faktaboks) hva som skal til for å gi laks på opptil én kg (postsmolt) gode oppvekstsvilkår i lukkede anlegg. I dette del-forsøket var fokus hvordan en land-basert produksjonstype bør gjøres. Vann med lavt saltinnhold og trening er viktige suksessfaktorer.

– Ideen om å undersøke effektene av ulike nivåer av saltholdighet er basert på to kjente prinsipper. sier seniorforsker og teknisk prosjektleder i OPP, Bendik Fyhn Terjesen i Nofima.

Det ene prinsippet er fysiologisk, og går ut på at når forskjellen mellom saltkonsentrasjon i fisken og i vannet er liten, så bruker fisken mindre energi på å beholde intern saltbalanse. Det andre prinsippet er teknologisk, og dreier seg om at det er lettere å fjerne avfallsstoffer fra vann i resirkuleringsanlegg med lavt saltinnhold enn i vanlig sjøvann,

­Nytten av trening med høy vannhastighet hos laks på ferskvannsstadiet, er kjent fra tidligere forskning i Nofima (Takle m.fl.). Nå har forskerne testet om også laks opptil én kg i resirkuleringsanlegg har nytte av slik trening.

Også oppdrettsfisk har godt av mindre salt og mer trening

I første omgang har forskerne gjort et pilotforsøk der de startet med smolt som veide 70 gram. 12 kar ble hver fylt med 600 smolt. I fire av karene var saltholdigheten 12 promille (‰), de neste fire var saltholdigheten 22 ‰ og i de fire siste 32 ‰. Et saltinnhold på 32 ‰ kan man ofte finne i vestlandske fjorder. Innen hver saltholdighetsgruppe ble smolten i to kar trent (høy vannhastighet), mens smolten i de to andre karene ikke ble trent (lav vannhastighet). Forsøket ble kjørt i tre resirkuleringsanlegg i Nofima senter for resirkulering i akvakultur, på Sunndalsøra. Fisken i alle karene fikk ellers like forhold (samme fôr, lys, temperatur).

Forskerne undersøkte postsmolten flere ganger, når de veide ca. 250 g, ca. 450 g ved ca. 850 g. Forsøket viste at postsmolten vokste saktere og at dødeligheten var høyere når saltinnholdet i vannet var høyt. Saltholdighet til 12 ‰ gav de beste resultatene, og denne fisken håndterte greit overgang til 32 ‰ i karene når de var 850 g. Trening ble funnet å ha positiv effekt på så vel hjertestørrelse som veksthastighet. Størrelse av fisken virket inn på overlevelse; ved 250 g og 850 g var fisken relativt robust, men når postsmolten veide rundt en halv kilo var den sensitiv for berøring ved flytting og prøvetaking. Forsøket viste også at resirkuleringsanleggene var mest effektive ved den laveste saltholdigheten, 12 ‰. Da var det lettere å fjerne ammoniakk og CO2.

Forskerne skal nå gjøre de samme undersøkelsene som i pilotforsøket i en større uttesting under realistiske industrielle forhold. Det vil skje i Grieg SeaFood sitt anlegg i Lebesby. Forsøk på lukkede anlegg i sjø er også snart i gang, og vil skje i Marine Harvest sitt anlegg i Etne kommune, og hos Smøla Klekkeri og Settefisk.

Kunnskap om fiskens krav kan senke produksjonskost i lukkede anlegg

Lukkede anlegg kan potensielt gi en rekke fordeler både med tanke på fiskevelferd og miljø. Økt kontroll kan bidra til at stressfaktorene blir færre, og et kontrollerbart vanninntak gjør det lettere å unngå lakselus. Ulempen ved dagens typer av lukkede anlegg, er at de sannsynligvis vil gi økt produksjonskost sammenliknet med tradisjonelle merder.

For å få ned kostnadene trengs det derfor mer kunnskap om hva som gir gode miljø- og velferdsforhold i lukkede anlegg. Når denne kunnskapen er på plass kan anleggene bygges og driftes mer målrettet slik at investerings- og driftskostnader går ned.

– En mulig løsning som kan være både miljø- og kostnadsbesparende, er å holde postsmolten i lukkede anlegg til de veier rundt én kg, og deretter flytte dem over i tradisjonelle merder, noe vi kaller kombinasjonslinje. Slike semi-lukkede anlegg i sjø og på land kan potensielt gi et mer kontrollert produksjonsmiljø til fordel både for oppdrettsfisken og villfisken, avslutter Terjesen.

Les også: – Langt fram for alternativ oppdrett

Les også: Mer miljøgifter i villaks enn i oppdrettslaks

Publisert: 19.08.2013 , 13.03


Siste saker

X