Kjell Maroni

Merking av fisk – ikke bare for å spore rømt laks

Selv om rømming har fått et stort fokus når det er snakk om merking av fisk, er sporing av fisk viktig i mange flere sammenhenger.

Elisabeth Nodland

I 2011 ble det utlyst 17 millioner kroner for å finne en metode for å spore og merke laksen på en enkel og effektiv måte. Noe av grunnen til dette er at det i mange tilfelle har blitt bekreftet at det ikke er enkelt å skille oppdrettslaks fra villaks bare ved det visuelle.

– Utlysningen i 2011 endte opp med seks ulike prosjekter hvor deler av målsettingene var å finne en sikker metode for å se forskjell mellom villaks og oppdrettslaks uten å måtte gå veien om laboratoriumsanalyser. I tillegg har det også vært et ønske om å finne en metode for å spore laksen tilbake til eier og/eller lokalitet. Merking og sporing av fisk er derfor viktig i diskusjonen rundt rømt fisk, men merking av fisk har også annen nytteverdi for næringen selv, og ikke minst for forskningen, sier Kjell Maroni som er fagsjef for havbruk i FHF. Merking av fisk benyttes i stor grad i forskningsforsøk som går på fiskehelse, kvalitet og fôringsoptimalisering. I tillegg er merking og sporing viktig i avlsarbeid og kan være en viktig brikke for produktsertifisering.

I dag var nærmere 50 personer fra forskning og næring samlet for å delta på sporingsseminar på Gardermoen i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Vitenskapelig merking av fisk

– Det å kunne merke fisken er avgjørende for forskningen, mener Paul Midtlyng i Aquamedic. Grunnen til at vi merker fisken vitenskapelig er for å kunne se nærmere på flokkeffekter. Fordelene med å merke fisken er at man kan foreta gjentatte målinger på samme utvalg fra populasjonen, bruke hvert enkelt individ som sin egen kontroll, samt å tillate in vivo observasjoner til avlesninger som bare kan gjøres etter avliving (kjønn, patologi, infeksjonsstatus etc.). I tillegg muliggjør merking av fisk en minimalisering av antall forsøksdyr, spesielt viktig er dette i de tilfellene hvor fisken må gå gjennom svært belastende prosedyrer, sier Midtlyng.

– Genetisk sporing for å sikre kvalitet, opphav og riktig pris

Genetisk sporing av fisk kan også være aktuelt for å unngå juks ute i markedet. Dette har Vidar Lund i Salmar jobbet mye med, gjennom selskapet Genomar i Malaysia, før han startet i Salmar.

– Nå er ikke denne type sporing så avgjørende for norsk lakseproduksjon siden laks produseres i begrensede mengder samtidig som det er relativt få aktører på markedet. Likevel, er det greit å vite om hvilke muligheter som finnes, mener Lund. Det jukses mye med tilapia, som er en fisk som kan produseres i mange ulike land. Undersøkelser fra USA, viser at 80 prosent av fisken som selges som red snapper egentlig er tilapia. Gjennom programmet genopass samles det inn DNA profiler fra stamfisk som registreres i en egen database. Deretter er det viktig å ha full kontroll over logistikken fra klekking til salg. Produsenten kan på den måten kontrollere at distributør ikke pakker om produktene samtidig som distributør kan kontrollere at produsenten leverer fisk fra avtalt anlegg og land. Slikt program kan også benyttes til å spore opp rømt fisk tilbake til eier, forteller Lund.

Publisert: 20.11.2013 , 07.00


Siste saker

X