Illustrasjonsfoto av blåskjell.

Ny forskning gir styrket tro på blåskjell som lusevåpen

Det er kjent at blåskjell kan ha egenskaper som bidrar til bekjempelse av lakselus. - Det er ikke en ny idè i seg selv, men noe som har dukket opp fra tid til annen. Våre nye forsøk gir imidlertid styrket tro på man kan bruke blåskjell mot lakselus, forteller Lars Christian Gansel fra NTNU.​

Det er gjennom prosjektet LiceFilter, som NTNU gjennomfører i samarbeid med University of New Hampshire, at det har kommet frem nye indikasjoner på at blåskjell kan virke mot lakselusen.

Lars Christian Gansel,  som er førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag ved NTNU i Ålesund, forteller at blåskjell mot lakselus har dukket opp fra tid til annen.

– Før vi startet opp prosjektet har vi derfor gått gjennom det som er blitt gjort på blåskjell, og fant at det er forsket mye på skjellenes evne til filtrering, men lite spesifikt på lakselus i oppdrett, forklarer han til kyst.no.

Forenklet modell av forsøket. Illustrasjon: NTNU.

Spiste 50% av lusa

De startet derfor opp et lite prosjekt med laboratorieforsøk for å se hvordan blåskjellene oppførte seg i forhold til lakselus, i larvestadiet nauplius.

– Vi ville gjøre det systematisk og kjørte cirka 30 karforsøk i lab. Vi filtrerte og renset alt vann slik at det ikke var noe form for lus i det fra start, og brukt et system for å kunne endre miljøparametre, som strøm, temperatur, tilgang på fôr etc.

– Vi hadde runde beholdere med rør i midten slik at vi fikk en sirkulær vannbane, satte blåskjellene inn, samt stilte ulike parametrene i vanlig dagslys og i mørke. Før vi tilsatte luselarvene lot vi blåskjellene  stå i vannet halvannen time for å tilpasses miljøet. Så tilsatte vi inn 50 larver i disse karene, og skjellene begynte å spise de. I løpet av en halvtime var cirka halvparten av larvene spist under det fleste forholdene, og etter det vi ser har ikke variasjon i miljøparametre særlig å si, selv om det var noe variasjon mellom enkelte tester.   I snitt spiste blåskjellene  cirka 50 %  av larvene.

Forsøk på merdkanten med økt effekt

Foreløpige resultater fra LiceFilter (Klikk for større bilde). Tabell: NTNU.

Etter de lovende resultatene i lab, tok de forsøket ut på merdkanten.

– I felten hadde vi større lukkete beholdere, og hentet saltvann fra merdkanten, samt brukte dobbel mengde skjell og vann. Disse forsøkene ga igjen bedre effekt mot lusa. Forsøkene som ble gjennomført her viser at skjellene spiste opptil 70 % av larvene, så konklusjonen vår er at det er stort potensiale med blåskjell som lusevåpen, enten for enkelte oppdrettsanlegg eller for å hjelpe å balansere økosystemet i forhold til mengde lakselus, slår han fast.

Forskerne har derfor styrket tro på blåskjell etter gjennomførte forsøk. Interesse fra næringen ser de også.

– Blant annet Salmar, som vi driver en FoU-konsesjon i samarbeid med er veldig interessert i dette. De kom faktisk opp med en lignende idè, og ønsker å teste det ut større skala, legger Gansel til.

Mange idèr til prosjektoppsett

Forsøkene gjort på merd og i lab, skal etterhvert derfor følges opp med kommersielle forsøk ved åpne anlegg, så snart de har finansieringen på plass.

– Hvordan vi skal sette opp forsøket i praksis har vi flere ideer rundt. Målet er å få på plass en økosystem service, sier han.

Han mener eksempelvis at blåskjell kan hjelpe med å balansere ut økosystemet, når volumet av fisk øker og parasitter formerer seg.

– Rent praktisk kan vi kanskje få tatt ut en del av lakselus i larvestadiene som kan feste seg på laksen før de når merdene, eller ta ut en del av naupliene med opphav  i merder. Eventuelt kan man tiltrekke seg lusen på et vis.

Blåskjell spiser luselarver i kar. Foto: NTNU Ålesund.

– Vi tenker plassering av skjellene etter strømforhold, og kanskje se på kombinasjon av ulike metoder mot lus. Om det blir mye blåskjell kan det være testene ender opp som kommersielle blåskjellanlegg.

Hvor stort prosjektet eventuelt blir kommer an på penger.

– Grunnet de lovende resultatene vil vi nok se nærmere på det uansett. Skalaen vil variere av finansiering, og det blir også gjerne en vurdering fra Mattilsynet, med tanke på tetthet mellom anleggene osv, forteller han.

Vil fortsette samarbeid

Bakgrunnen for at forskningen er gjennomført med University of New Hampshire i USA, var at NTNU ville inngå et samarbeid med dem over tid og knytte kontakt.

– De har også en konsesjon der driver integrert havbruk med tare, blåskjell og ørret som går bra. At vi begge har blåskjell i farvannet og begge kan ha nytte av forskningen, gjorde at vi landet på det, forteller Gansel.

Karforsøk med blåskjell i lab. Foto: NTNU.

Publisert: 22.12.2017 , 12.30


Siste saker

X