Pharmaq melder yersiniose best påvises ved å se etter små blødninger i svømmeblæren. Foto: Pharmaq Analytic.

Ny kunnskap om yersiniose

Yersiniose-utbrudd som gir dødelighet hos stor laks i sjø er et økende problem i norsk havbruksnæring. Ny forskning hvor fokus har vært på utbrudd i settefiskfasen, kan kanskje bidra til å finne svar på hva som skjer i sjøfasen, ifølge forsker.

Forskere ved Veterinærinstituttet har i FHF-prosjektet «Yersiniose i resirkuleringsanlegg for laks: Smittesporing, biofilmegenskaper og sanering», etablert en protokoll for genotyping av Yerisnia ruckeri med tanke på. epidemiologisk sporing.

– Genotypingen fra dette prosjektet har vist at det er en klonal variant av bakterien som har vært årsak til nesten alle yersiniose-utbrudd i Norge de siste 20 årene, forteller Snorre Gulla som er forsker ved Forskningsgruppe fiskehelse i Veterinærinstituttet, om hovedfunnene.

Unik for Norge

Han legger til at det finnes mange varianter av yersinia-bakterien over hele verden, også i Norge. Noen gir sykdom, andre ikke. Varianten som har gitt dødelighet hos laks her hjemme, ser ut til å være unik for Norge.

– Vi har sett på mange utenlandske isolater også, men har ikke funnet denne i utlandet, legger han til.

Yersiniose i sjø

Yersiniose, forårsaket Yersinia ruckeri, gir utbrudd hos laks i både ferskvann og sjøvann, og man antok tidligere smitten primært å inntreffe i ferskvannsfasen.

FHF-prosjektet ble startet opp i 2015 med bakgrunn i at økt smoltproduksjon i RAS-anlegg, har gitt problemer med gjentatte yersinioseutbrudd.

– Genotyping av isolater fra den siste tids utbrudd hos stor laks i sjø har vist at også disse tilhører den samme varianten som har dominert yersiniose-tilfellene i Norge de senere årene.

Hvorfor sykdom nå oppstår sent i sjøfasen, eller hvor den kommer fra, eller spres, er imidlertid fremdeles ikke etablert.

– I prosjektet som nå ferdigstilles har vi ikke hatt primærfokus på utbrudd i sjøfasen, som har vært et økende problem i det siste, men det vi har funnet kan vise seg å bli viktige verktøy til å finne ut hva som skjer i sjø også, sier Gulla.

– Det finnes i dag mange teorier på hvorfor, men vi har ikke ett godt og konklusivt svar på sykdom og dødelighet som oppstår på stor fisk i sjøfasen. Vi er likevel kommet et godt stykke videre da vi nå vet at det nærmest utelukkende er én klonal variant av Y. ruckeri som gir sykdomsutbrudd i Norge, på tross av at andre varianter også forekommer her til lands, sier Gulla.

– I og med at genotyping-protokollen kan skille mellom ‘husstammer’ fra ulike settefiskanlegg, vil den videre kunne ha stor verdi for oppklaring av smittespredningsveier til sjøs.

 

Publisert: 28.11.2017 , 11.30


Siste saker

X