Ny studie kan gi svar på sykdomsproblemer

En ny doktoravhandling fra Norges veterinærhøgskole blir referanseverk på fiskehelse for framtiden. Studien av tarmens morfologi hos villaks kan gi svar på sykdom hos oppdrettslaks og bidra til å utvikle bedre fôr til oppdrettsnæringen.
Stipendiat Løkka flankert av to av tre veiledere og Norges veterinærhøgskole i bakgrunnen. Fra venstre: Knut Falk (Veterinærinstituttet), Guro Løkka (NVH), Erling Olaf Koppang (NVH). Foto: NVH

Siden februar 2009 har biolog og stipendiat Guro Løkka sammen med forskerteamet ved BasAm, faggruppe for anatomi og patologi ved NVH, arbeidet med en doktoravhandling om tarm- og fordøyelsessystemet hos laks. Utgangspunktet for prosjektet var mangel på skikkelig referansemateriale om tarmens normaltilstand fra tidligere arbeider med tarmrelatert sykdom hos oppdrettslaks.

– Hvis oppdrettsfisken får for mye plantestoff i fôret, blir foldene i tarmen redusert. For å forstå og begrunne disse endringene bedre, var det viktig å undersøke laksen i vill tilstand, der den spiser levende føde. Samtidig vet vi at laks har stor individuell variasjon, noe som gjør det enda vanskeligere å si at endringene er en effekt av fôret. Spørsmålet er om reduksjon i foldene handler om en faktisk endring og om dette er sykdom eller om en naturlig variasjon. Når man ikke vet hvordan foldene ser ut normalt, er det umulig å vite om dette er sykt eller friskt vev. Problemet har vært at ikke fantes gode nok kartlegginger eller et referanseverk over laksens fordøyelsesorganer i normaltilstand. Slik ble ideen for et referanseverk til, forklarer stipendiat Guro Løkka.

Prøve av villaks og illustrasjonsbilde av laksens tarm. Foto: NVH

Work-in-progress

I det videre forskningsarbeidet til Løkka og forskerteamet ved BasAm, faggruppe for anatomi og patologi ved NVH, tar de selv utfordringen og viser hvordan referanseverket hennes, «Intestinal Morphology of the Wild Atlantic Salmon» kan brukes i en ny artikkel.

– I neste artikkel går jeg videre og bruker materialet fra den første artikkelen. Her ser jeg på ulike immunceller og uttrykk av immungener ved å undersøke de samme gruppene av villaks – post smolt og gyteklar laks og de seks ulike regionene av fordøyelseskanalen. I tillegg tar jeg arbeidet et skritt videre ved å trekke inn oppdrettslaks – både vaksinert og ikke-vaksinert laks tilsvarende den ville post smolten – og sammenlikner disse med villaksen. Spørsmålet er om det er noen forskjell mellom den ville fisken og den normale i oppdrett, i dette tilfelle når det gjelder uttrykk av en rekke utvalgte immungener.

I en tredje artikkel arbeider Løkka sammen med hovedforfatter Torfinn Moldal ved Veterinærinstituttet.

– Her ser vi på eventuelle endringer i tarmen når deler av fiskeoljen i fôr byttes ut med soyaolje, olivenolje og rapsolje. Igjen bruker vi den første artikkelen som referanse. I begge artiklene bruker vi materialet slik det er tenkt, som en demonstrasjon av materialet og referanseverket.

Hva kan næringen lære fra dette forskningsarbeidet?

– Materialet kan brukes for å validere effektene av nåværende og fremtidige fôrtyper. Vårt arbeid som forskere er å utvikle kunnskap for bedre fiskehelse, som å motvirke sykdom og forbedre fôring av oppdrettsfisk. Man vil ikke gi fisken fôr som gir skader. Nå vet vi mer om fisken i normal (vill) tilstand.

– Oppdrettsnæringen er veldig stor. Og det er ikke nok fisk i havet til å fôre all oppdrettsfisken. Derfor er det så viktig å finne nye løsninger og nye ressurser til fôring som ikke gjør at fisken skades eller lider. I industrien i dag erstattes en del av fiskefôret med plantefôr, men ikke alt er like bra. Vi undersøker nå som nevnt for eksempel om det å bytte ut deler av fiskeoljen i fôret med planteoljer, har noen negativ innvirkning på fiskens helse, understreker Løkka.

– Stor nytte for oppdrettsnæringen

Løkkas hovedveileder, professor Erling Olav Koppang ved NVH, er ikke i tvil om nytten av å ha tilgang til referanser tatt i naturen selv. Han er svært fornøyd med Løkkas ”formidable innsats” som han mener vil komme forskningen og næringen til gode i framtiden.

– Det er et stort spørsmål hvor lenge vi vil ha villaksen. Det er ingen tvil om at den står under press. Derfor er det så viktig å skaffe bakgrunnsmateriale nå. Dette referanseverket bidrar som et sammenlikningsgrunnlag til å forstå tarmens reaksjon på kommersielle fôrtyper. Nå kan vi med større sikkerhet si om det er fôret som er årsak til endringer i laksens slimhinner eller om det er snakk om naturlig variasjon. Det samme gjelder for påvirkning i forhold til sykdom.

– Den praktiske nytten for oppdrettsnæringen, som er en av Norges sterkest voksende næringer og en industri i milliardklassen, er udiskutabel. Dette arbeidet har stor nytte for norsk økonomi, understreker Koppang.

Du kan lese mer om prosjektet på NVHs egne hjemmesider (ekstern lenke).

Publisert: 05.07.2013 , 11.13


Siste saker

X