Gult belegg på gjellene. Foto: Catrine Smørås, Fishguard.

Nytt sykdomsbilde for sårbakterie – kan også gi gjelleproblemer

Pharmaq Analytiq vurderer sykdomsutvikling med Tenacibaculum maritimum, som noe mer enn tradisjonell sårutvikling, og ser på det som et muligens nytt gjelleproblem i havbruksnæringen.

Nylig annonserte Pharmaq Analytiq at selskapet har etablert en ny Realtime RT PCR analyse for påvisning av Tenacibaculum maritimum. Dette er ingen ny bakterie for havbruksnæringen  i Norge, men blir nå påvist med et nytt sykdomsbilde med gjelleproblemer. Tidligere har bakterien vært forbundet med tradisjonell sårutvikling.

Selskapet skriver også at det i år er mye gjelleproblemmer, hvor Vestlandet har vært spesielt hardt rammet.

– Det er påvist store mengder med de vanlige høst-gjelle-agensene, slik som Branchiomonas, Paranucleospora og amøber, skriver de. 

Høy vanntemperatur i høst?

Renate Johansen fra Pharmaq Analytiq informerer om at uttalelsen om at det er mye gjelleproblemer i år, er basert på tilbakemeldinger fra fiskehelsetjenester.

– Det vil si, våre kunder. I tillegg ser vi svært stygge gjeller på det materialet som sendes inn til oss, sier hun.

Johansen legger likevel til at det er vanskelig å konkludere rundt generell økning i gjellesykdom,  på det utvalget av prøver de har.

– Vi får jo ofte inn 10-20 gjeller fra et anlegg med millioner av fisk, og vi vet ikke alltid så mye om utvalgs kriteriene.

Hun påpeker dessuten at høye temperaturer gir økte gjelleproblemer, og at Pharmaq har fått en del tilbakemeldinger på at vanntemperaturen har vært uvanlig høy til sent på høsten i år.

– Vanskelig å få oversikt

Anne-Gerd Gjevre som er fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet sier til kyst.no at hun ikke kan si noe på påstanden om at det er mer gjelleproblemer i år enn tidligere.

– Det er vanskelig å få oversikt over situasjonen fordi dette er ikke en type sykdom som må rapporteres til Mattilsynet. I tillegg er det flere private laboratorier som påviser agens ved PCR, sier Gjevre.

Hun legger til at både Branchiomonas og mikrosporidier (Desmozoon/Paranucleospora) er svært vanlig å finne i gjeller på denne årstiden.

– Dette er mikroorganismer som også kan påvises hos fisk som ikke har sykdomstegn. Høsten er også sesong for amøbegjellesykdom. I tillegg har vi «laksepoxvirus» som også spiller en rolle i utviklingen av gjellesykdom. Med så mange forskjellige mikroorganismer involvert, er det lett å forstå hvorfor dette blir betegnet som en  «multifaktoriell sykdom».

Gjevre påpeker at det også handler om å vurdere hvilken skade de ulike agens gjør og hvordan sykdommen utvikler seg.

– For å forstå gjellesykdom er det ikke nok å påvise agens i vevet.

Ikke de store temperatursvingnigene

Data hentet fra Lusedata.no viser at fra uke 32, som var andre uken i august, er temperaturene for 2017 noe høyere enn rapportert fra tidligere år i Hordaland fylke. Derimot er det lite forskjell i målte temperaturer fra uke 40 og utover, som tilsvarer måling gjort fra oktober måned. Graf nummer to viser gjennomsnittlig temperatur for hele landet. Også her ser man lite forskjell i høsttemperaturene fra årene 2015, 2016 og 2017.

Gjennomsnittlig temperatur 2017 Hordaland fylke. Kilde: Lusedata.no.

 

 

 

 

 

 

 

Gjennomsnittlig temperatur for hele landet i 2017. Kilde: Lusedata.no.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 05.12.2017 , 11.00


Siste saker

X