FHF-fagsjef Sven Martin Jørgensen. Foto: FHF.

Nytt verktøy i kampen mot Yersiniose

Grunnet økende utfordringer med Yersiniose-utbrudd som gir dødelighet hos stor laks i sjø, har man nå fått utviklet spesifikke qPCR-analyser for påvisning av ulike stammer av Yersinia ruckeri. Denne kan muligens bidra til å kartlegge smitteveier av sykdommen i fremtiden.

Yersiniose-utbrudd som gir dødelighet hos stor laks i sjø er et økende problem i norsk havbruksnæring. Mens det tidligere var utfordringer med utbrudd rett etter utsett av smolt, har de siste to årene vært preget av økende tilfeller av sykdom på voksen laks i løpet av andre produksjonsår i sjø.

Behandling mot yerseniose kan bety bruk av antibiotika, og for unngå behandling samt økt dødelighet i sjø, har ført til at fiskehelsepersonell har oppfordret til vaksinering mot yersenia av all fisk i region Midt.

Oppdrettere har også meldt om at gjennomvaksinering mot yersiniose har gitt gode resultater.

I et FHF finansiert prosjekt utført av Veterinærinstituttet og Patogen har de de siste årene undersøkt bakterien som forårsaker yersiniose (Yersinia ruckeri)  i settefiskfasen med den hensikt å etablere en molekylær påvisningsmetode, lære mer om popluasjonsstrukturen og bakteriens evne til å danne biofilm. Gjennom prosjektet har meldes det nå at man har fått ny kunnskap om yerseniose samt har fått utviklet spesifikke qPCR analyser for påvisning av ulike stammer av bakterien.

– Analysene som er gjennomført viser at bakterien er mer utbredt i norsk akvakultur enn tidligere antatt. Det ser også ut til at serotype O1 består av flere adskilte grupper og at de fleste gruppene representerer antatt lav- eller ikke-virulente typer. Den varianten av serotype O1 som ser ut til å være forbundet med sykdom hos laks ser ut til å være en tettbeslektet gruppe. Man har lyktes å skille virulente og mindre virulente stammer fra hverandre gjennom genotyping, så det er håp om at man kan på sikt få utviklet spesifikke qPCR analyser som skiller stammene, forteller Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF i en pressemelding.   

– Man har også sett at bakterien danner biofilm både under laboratorie- og feltforhold og at den ikke er spesielt motstandsdyktig mot desinfeksjonsmidler under lab forhold, legger han til.

Vil tette flere kunnskapshull     

Selv om det avsluttede prosjektet har gitt ny kunnskap, er det fortsatt kunnskapshull som må fylles. FHF lister blant annet at der er behov for å utvikle qPCR analyser/assay som skiller avirulente og virulente stammer av serotype O1. Erfaringer har også antydet behov for økt sensitivitet av slike assay for påvisning av lavprevalente subkliniske infeksjoner.

Les ogsåNy kunnskap om yersiniose

I lys av de økende sykdomsutfordringene i sjø ser FHF også et behov for utredning av mulige smitteveier innad og mellom settefisk- og sjøanlegg, både i og utenfor laksen, som et grunnlag for å identifisere risikofaktorer for sykdomsutbrudd. Videre er det antydet behov for en standardisert smittemodell i sjøvann, for uttesting av ulike problemstillinger knyttet til bakteriens egenskaper og profylaktiske tiltak.

Basert på overnevnte kunnskapshull har FHF nylig konkurranseutsatt nye prosjektforslag på yersiniose, og vil sette i gang nye aktiviteter i løpet av våren 2018.

Publisert: 12.02.2018 , 11.17


Siste saker

X