Melaninflekk, svart flekk

Også uvaksinert laks kan få melaninflekker

Et doktorgradsarbeid ved Norges veterinærhøgskole omhandler uønsket misfarging av muskelfilet hos oppdrettslaks, også kalt melaninflekker eller ‘black spots’. Årsaken til flekkene har tidligere vært knyttet til bruken av vaksiner med oljeadjuvans, men denne studien viser at flekker med tilsvarende karakteristika også kan forekomme hos uvaksinert laks. Man må dermed fokusere på andre forhold enn vaksineadjuvans i søken etter årsaker til dette fenomenet.

Cand. med. vet. Hilde Anette Søiland Fagerland disputerer 4. oktober 2013 for graden ph.d. ved Norges veterinær-høgskole med avhandlingen «Studies of extracutaneous pathological pigmentation – black spots – in Atlantic salmon».

 

Norsk oppdrett av atlantisk laks bidrar til å gjøre Norge til verdens nest største fiskeprodusent og eksportør. Oppdrettsnæringen skaper betydelige verdier. Imidlertid fører nedklassing av laksefilet som følge av melaninflekker til tap på flere hundre millioner kroner årlig.

Ved slakting kan så mange som 10-30 % av laksen vise tegn til svarte flekker i muskelfileten. Fenomenet skyldes kroniske betennelsesseter i muskulaturen, der ansamling av melaninholdige celler gir svart misfarging.

Årsaken til flekkene har vært knyttet til bruken av vaksiner med oljeadjuvans, men også andre faktorer som miljøforhold, genetikk og sykdom synes å spille en rolle.

Hilde Fagerlands avhandling omhandler patologisk melaninpigmentering hos oppdrettslaks. Analysene hennes viste at melaninet trolig blir dannet i forbindelse med kronisk betennelse og arrvevsdannelse. Ved å benytte kunnskap fra vaksinert fisk, kunne tilsvarende flekker i uvaksinert laks analyseres, både i diploid og triploid fisk, samt i vår- og høst-smolt. Oppbygningen av de svarte flekkene i uvaksinert fisk liknet på det som ble funnet i den vaksinerte, uavhengig av ploiditet og smoltproduksjon.

Det var like mange individer med filetpigmentering blant uvaksinert som blant vaksinert fisk. Imidlertid var triploid fisk mer utsatt for å utvikle svarte flekker enn diploid.

Spesielt interessant var kombinasjonen av vaksinasjon og temperatur/lysstimulert smoltproduksjon (høst-smolt). Her var det flere berørte fisk sammenliknet med vaksinering etterfulgt av simulert naturlig smoltifisering (vårsmolt). Dette kan tyde på en mulig kumulativ effekt av eller interaksjon mellom forhøyet temperatur og vaksinasjon. Denne temperatureffekten ble ytterligere understreket av funnene i et celleforsøk (SHK-1), der syntesen av melanin syntes å være påvirket av temperatur.

Analyser av patologisk pigmentering i hjertene til fisk med kardiomyopati syndrom (CMS) knyttet også slik svart misfarging til reparasjonsprosesser og arrvevsdannelse. Oppsummert kan våre funn tyde på at melaninet dannes som en støttefunksjon til forsvars og reparasjonsprosessene som oppstår ved kroniske betennelser.

Melaninflekk, svart flekk
Et av funnene i arbeidet var at kombinasjonen vaksinasjon og temperatur/lysstimulert smolt-produksjon (høst-smolt) gir flere berørte fisk sammenliknet med vaksinering etterfulgt av simulert naturlig smoltifisering (vårsmolt).

Hovedveileder: Professor Erling Olaf Koppang

Personalia: Hilde A. Søiland Fagerland (f. 1974) kommer opprinnelig fra Marienlyst i Oslo. Hun ble uteksaminert fra Tierärztliche Hochschule Hannover, Tyskland i 1999. Siden har hun arbeidet flere år i klinisk praksis, samt i tre år med patologi ved NVH før hun begynte på doktorgradsarbeidet høsten 2008.

 

Publisert: 24.09.2013 , 07.00


Siste saker

X