– Pinlig at vi ikke vet årsakene til svinnstatistikken

Hogne Bleie fra Mattilsynet mener det er direkte flaut at Norge som oppdrettsnasjon ikke vet hvorfor nærmere 20 prosent av oppdrettslaksene aldri når frem til slaktebåndet. I pilotprosjektet som han startet tidligere i år har man forsøkt å kartlegge disse årsakene.

Øyvind Sjøthun Røen

Hogne Bleie, Mattilsynet
Hogne Bleie mener det er pinlig at man ikke har oversikten over årsakene til svinntallene. Foto: Øyvind Sjøthun Røen

Veksten i norsk oppdrettsnæring har stoppet opp fordi den er begrenset av antall konsesjoner og i maksimalt tillatt biomasse (MTB) per konsesjon. Utover de 45 såkalte grønne konsesjonene som er under tildeling i disse dager, stanger næringen hodet i taket når det gjelder produksjonsvekst.

En annen faktor som har blitt nevnt for å økte produksjonen er å redusere svinntallene. Mens Norge lenge har slitt med svinntall opp mot 20 prosent, har blant annet Færøyene de siste årene kunnet vise til svinntall på rundt fem prosent. Marginen på 15 prosent kan bety milliarder mer i kassen for norsk oppdrettsnæring.

Les også: – Skremmende svinntall

Det var også bakgrunnen da Hogne Bleie fra Mattilsynet satt i gang pilotprosjektet hvor man ønsket å finne svar på hvorfor hver femte oppdrettslaks aldri kommer til slaktebåndet. Bleie mener det er pinlig at man på et nasjonalt nivå ikke allerede sitter med disse svarene.

– Kunnskap om hvorfor fisken dør er viktig for de som skal lage regelverket for oppdrettsnæringen

– Selv om hver enkelt oppdretter sikkert vet godt hvilke faktorer som forårsaker dette, er det pinlig at vi på et nasjonalt nivå ikke kan svare på hvorfor hver femte oppdrettslaks dør før den når slaktebåndet, sier Bleie.

Pilotprosjektet som Mattilsynet gjennomførte var en direkte oppfølging av Gulestad-rapporten som viste at 22 prosent av oppdrettslaksen som ble satt i sjø som ikke kom frem til slaktebordet – enten som et resultat av dødelighet eller på grunn av rømming.

– Funnene viser opp til 30 prosents svinn i Vestlandsfylkene og mindre nordover. Det stemmer også godt overens med det som er rapportert inn i Altinn, sier Bleie.

Les også: – Vannkvaliteten avgjørende i lakseproduksjon

Omvisning Osland Havbruk settefisk, settefiskanlegg
Resultatene til pilotprosjektet viser at 38 prosent av svinnstatistikken kan tilskrives dårlig kvalitet på settefisken. Foto: Pål Mugaas Jensen

Settefiskkvalitet viktigst

Pilotprosjektet som ble gjennomført hos Salmar tidligere i år, omfattet 61 matfiskanlegg og 55 settefiskanlegg. Av de 66 millioner fiskene som ble satt ut, kom 55 millioner av disse frem til slaktebåndet.

Bleie poengterer at håndtering og settefiskkvalitet er de to viktigste årsakene til at fisken dør for tidlig.

– 23,5 prosent av svinnet man hadde i sjøen kunne tilskrives smitt som var påført i sjø.

– 38 prosent kunne tilskrives kvaliteten på settefisken, og 37,5 prosent kunne tilskrives håndtering. Dette innbefattet alt vaksinering til lakselusbehandling, sier Bleie.

Ledestjernen Færøyene

I likhet med mange forskere før ham, trekker Bleie frem Færøyene som et eksempel som norske oppdrettere kan strekke seg etter.

– Færøyene har omtrent samme antall rogn som blir lagt inn i klekkeriene per tusen fisk som blir slaktet. Men dødeligheten i sjø på Færøyene har vært nede i fem prosent i hele landet. Det betyr at verdien per settefiskanlegg er mye større enn i Norge. Dette kan tilskrives restruktureringen som ble gjort her på begynnelsen av 2000-tallet, sier Bleie avslutningsvis.

Les også: Tok tempen på sykdomsbildet

Publisert: 11.11.2013 , 12.48


Siste saker

X