Solveig van Nes

Ørret kan være mer plantefett-tolerant enn laks

FHF-møtet: I et kommersielt fôringsforsøk på ørret så man ingen forskjell på dødelighet om regnbueørret fikk mye eller lite marint fett. - Det er mulig at ørret kan være mer tolerant for høye nivåer av plantefett i fôret enn det laks er, sa Solveig van Nes, fra produksjonsbiologigruppen hos Nofima på sitt foredrag under FHF-møtet i Bergen om økt overlevelse i sjø.

Pål Mugaas Jensen

I forsøket van Nes refererte til fikk gruppen som ble fôret med lite marint fett et fôr der 70 prosent av fettet kom fra rapsolje. Kontrollgruppen fikk et med omkring halvparten.

– Vi visste fra lakseforsøk at mye EPA og DHA reduserer mengden fett som avleires i lakseleveren og mengden som finnes i blodet. Men det var ikke kjent om dette også gjaldt for ørret. Jeg mener jo det er viktig å kjenne til slike ting fra ørret også, for vi driver tross alt med en god del oppdrett av den fisken også, sa van Nes.

– Laks og ørret har ikke samme ernæringsmessige behov. Det kan virke som ørreten tåler mer vegetabilske oljer i fôret. Dette er viktig å studere nærmere, sa Solveig van Nes fra Nofima.

Hun fortalte at fettfordelingen i de to artene i utgangspunktet er noe ulik.

– Laks har fettet mer finmarmorert i muskelen, mens ørreten har mer depotfett i muskel, og mer fett rundt innvoller.

Ingen forskjell på dødelighet

I forsøket studerte man fisk fra de var 800 gram til ble slaktet ut ved normal kommersiell størrelse.

– Vi fant ingen forskjell i dødelighet på de to gruppene. Det er også å merke seg at forsøket ble utført i Nord-Norge med kaldt vann, sa hun.

– Vi så heller ikke samme grad av forskjell i fettavleiring i lever som vi ser på laks.

Vokser mer på samme mengde fôr

Forskerne fant ikke forkskjell i fôrinntak.

Men de fant det når det kom til tilvekst.

– Fisken med mest marine råvarer i fôret hadde signifikant bedre tilvekst. Ettersom fôropptaket var likt i de to gruppene betyr dette enten at fordøyelsen var bedre hos de som fikk mest marint fett, eller at de bruker mer energi til vekst kontra vedlikehold, forklarte hun.

Forskjellen i vekt på slaktelinjen mellom de to gruppene var signifikant og på ca 30 gram.

Forskerne dyrket også vevskulturer fra de to gruppene. Hjerte og leverprøver ble tatt ut.

– Vi fant ikke noen forskjell på leverprøvene, mens vi på hjerte så at det var et noe høyere uttrykk i de genene som styrer fettforbrenning hos gruppen med mest marint.

Mindre, men likevel mye

Et annet funn var fettsyreprofilen i muskel.

– Fettsyreprofilen i muskel var lik den som far i fôrene. Mindre marint fett i fôret gav mindre marint fett i muskel. Men selv hos fisken som hadde fått 70 % rapsolje fant vi hele 1,5 g EPA per kg muskel, noe som betyr at det er jo likevel en veldig sunn fisk vi snakker om, sier van Nes.

Mer veg-tolerant

Oppsummert konkluderte hun med at høy eller lav dose med vegetabilsk olje i fôret ikke påvirker dødelighet, og man så heller ikke økt forekomst av fett i lever slik som laks, men fant noe bedre tilvekst.

– Forsøket antyder at regnbueørret har et annet ernæringsmessig behov enn laks. Den ser ut til å være mer tolerant for høyere innblanding av vegoljer. Dette er absolutt noe som bør undersøkes nærmere, påekte hun.

Publisert: 30.08.2013 , 07.01


Siste saker

X