Ras Tanura

Sultans of swing

Kronikk: Hva er likheten mellom Dire Straits, Saudi Arabia og Marine Harvest? De er Sultans of swing og garantist for god stemning.

redaksjon@kyst.no

I siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett skriver tidligere oppdrettsjournalist og sjømatanalytiker Aslak Berge om Marine Harvests posisjon som såkalt svingprodusent i kraft av å være den største havbruksaktøren, en aktør som nå har fått lov å kunne vokse seg enda større:

80-tallsheltene Dire Straits’ eviggrønne schläger Sultans of swing brukes gjerne av kreative oljeanalytikere for å karakterisere Saudi Arabias rolle i OPEC. Som den klart største oljeeksportøren blant OPECs tolv produsentland, har Saudi Arabia lenge hatt rollen som såkalt svingprodusent. En svingprodusent er den dominerende aktøren som tilpasser produksjonen til markedets samlede etterspørsel. Svingprodusenten produserer mindre når andre produserer for mye, og mye når andre produserer for lite. Dette gjøres for å sikre prisstabilitet og forutsigbarhet med hensyn til tilgjengelig salgsvolum. Sheikene i Riyadhs makt er bygget på de veldige oljefeltene nær gigantraffineriet Ras Tanura ved Gulfkysten.

Saken fortsetter under bildet

Ras Tanura
Kanskje det svarer seg å ha en aktør som tar et ansvar som svingprodusent – både for Saudi Arabias råolje og Marine Harvests oppdrettslaks, spør artikkelforfatter Aslak Berge? Bildet er fra gigantraffineriet Ras Tanura ved Gulfkysten.

 

Det statlige oljeselskap Saudi Aramco har i en årrekke vært verdens største oljeeksportør og ryggraden i OPEC. En romslig markedsandel med ledig produksjonskapasitet er en klar forutsetning for å kunne ta på seg et ansvar som svingprodusent.

Parallellen i laksemarkedet

Ved dannelsen av ”Nye Marine Harvest” i 2006, etter sammenslåingen av Pan Fish, Fjord Seafood, Stolt Sea Farm og Marine Harvest, fikk den, inntil da, fragmenterte laksebransjen sin første supermajor. Én enkelt oppdretter sto bak hver fjerde laks som ble produsert og solgt. En laksetitan var skapt.

I 2007 gikk daværende Marine Harvest-sjef Atle Eide ut og kunngjorde at Marine Harvest Group heretter ikke ville øke sin smoltproduksjon mer enn med fem prosent i året. Dette var en modig ambisjon og et klart tegn både til kundene (forutsigbare leveranser og stabile priser) og til konkurrentene. Det var også et klart signal om at det nye gigantselskapet mente alvor med å ta et ansvar for laksemarkedet. Moderasjon og ansvarlighet kler en markedsleder. Marine Harvest ville ha slutt på cowboyvirksomhet, priskrig og dumpingbeskyldninger.

De følgende år ble imidlertid ikke helt slik som Eide eller Marin Harvest-styret så for seg. Chiles biologiske havari tvang Marine Harvest til å ta ned produksjonen her med 90 prosent fra 2006 til 2010. Produksjonsbremsene ble, ikke helt frivillig, kjørt til bunns med en gang.

Les hele kronikken i NF nr 2 som er ute hos abonnentene i disse dager

Publisert: 20.02.2013 , 07.00


Siste saker

X