Christian Hammernes Skretting

Teknisk slurv fører til fôrsvinn i 100-millionersklassen

Kun én av tjue oppdrettsanlegg er feilfritt innstilt. Manglene fører til at så mye som fem prosent av fôret går bort i svinn.

Henrik Wiedswang Horjen

– Det er bokstavelig talt det samme som å kaste pengene på havet, sier Christian Hammernes i Skrettings serviceteam.

For dersom man skal ta opp kampen med de færøyske oppdretterne om så effektivt som mulig produsere fisken mener Hammernes at det ikke er noe spørsmål om hvor man skal begynne for å hente inn forspranget.

Fôr er i dag den viktigste innsatsfaktoren og utgjør i dag den største kostnadsdriveren for oppdretterne. Mens Færøyene som land de siste årene har oppnådd en fôrfaktor på ca. 1,3, ligger det samme tallet i Norge på i underkant av 1,5.

– Tekniske forbedringer er definitivt en av årsakene. I de verste ekseplene har vi sett av velgerventilene har bommet på hullet med så mye som 35 prosent av fôrslange. Andre steder har vi sett at fôringen stopper helt opp som følge av enkelte feil, sier fôreksperten.

Les også: Skretting tause om Marine Harvests inntog i fôrbransjen

Artikkelen fortsetter under bildet..

Christian Hammernes Skretting

Det var under Kontalis Produktivitetskonferanse i Kristiansund at Christian Hammernes i Skrettings serviceteam fortalte om hvilket svinn som skjer i fôringsanleggene. Slurvet medfører høyere fôrfaktor og økte kostnader.

 

Svinn på én prosent utgjør store verdier

Forskjellen utgjør kostnader i 100-millionersklassen, sett i et næringsperspektiv. Rundt regnet trengs det omtrent 5 000 tonn fiskefôr for å fôre opp en generasjon i en merd. Med et svinn på to prosent utgjør det i volum 100 tonn fôr som forsvinner i svinn.

– Det handler om å optimalisere og fininnstille. Selv justeringer på under én prosent representerer store verdier, mens enkelte kunder også rapporterer om enkelte feil som gir opp mot 25 prosent knus. Slike feil oppdager kunden ofte selv, men dette viser de potensielle konsekvensene om man ikke har rutiner på plass, sier Hammernes.

Fôrprisene ligger i dag på i underkant av 9 kroner per kilo. To prosents svinn vil da utgjøre i underkant av én million kroner i ekstra kostnader, på hver enkelt lokalitet.

Les også: Kontali etterlyser kollektive fiskehelsegrep

Stiller krav til driftslederne

I næringsperspektiv utgjør dette betydelige summer, påpeker Hammernes, som mener mellomledere og driftsledere må ta større ansvar.

– Mellomledere og fôrkoordinatorere må sette seg mer enn i dette. Vi ser at de rett og slett lar driftsteknikere styre anleggene slik de føler det, ofte uten krav til systematisk bruk og vedlikehold. Når de ikke sier så mye fra eller til, eller har den nødvendige kunnskapen, ser vi at anleggene ofte ikke er innstilt nøyaktig nok, sier Hammernes.

– Man ser at det er rom for og sette krav til at rutiner er på plass, og at disse faktisk følges opp i daglig drift.

Sparer 20 øre pr. kilo fôr

Skretting har blant annet inngått samarbeid med Lerøy for å optimalisere fôringen. Selskapet regner med å spare 16–20 øre per kilo fôr på sitt Prosjekt ”knus og støv” der Skrettings serviceteam er samarbeidspartner.

– Vi vet at fôringsanleggene produserer knus og støv. Nå gjør alle lokaliteter en før-analyse og optimaliserer ut fra det. Vi regner med å redusere fôrsvinnet med 1,5–2 prosent og dermed hente inn 16-20 øre for hver kilo fôr vi bruker, sier forskningssjef Harald Sveier i Lerøy.

En fullstendig utgave av denne artikkelen kan du lese i novemberutgaven av Norsk Fiskeoppdrett

Publisert: 20.11.2012 , 07.00

Mest lest


Siste saker

X