Marit Stormoen

Tok doktorgrad om sykdomskontroll i lakseoppdrett

Sykdom er en av de største utfordringene for norsk fiskeoppdrett. Smittsomme sykdommer forårsaket av bakterier, virus eller parasitter reduserer dyrevelferden, gir tapt fortjeneste og kan potensielt ha en negativ innvirkning på villfiskbestander. God sykdomskontroll er svært viktig, og Marit Stormoen har i doktoravhandlingen sin hatt fokus på kontroll med pankreassykdom og lakselus i norsk lakseoppdrett.
Marit Stormoen ser på lus og pd-situasjonen i doktorgraden sin. Foto: Norges Veterinærhøgskole.

Pankreassykdom (PD) er en virussykdom som sprer seg langs norskekysten, og som er forårsaket av Salmonid Alphavirus 3 (SAV3) eller Salmonid Alphavirus 2. Stormoen sammenlignet dødeligheten i norske oppdrettsanlegg med PD og anlegg uten i PD i perioden 2003 og 2007. Dødeligheten på anlegg med PD avtok fra 2004 til 2007, men det var fortsatt stor variasjon i dødeligheten mellom anlegg. Analysene viste også at sesong påvirket dødeligheten på anlegg med PD mer enn vanntemperatur alene. Høyest dødelighet ble registrert om våren.

Man har så langt ikke fastslått forskjeller i virulens mellom ulike SAV3-virus, og viruset har i tidligere studier vist seg å ha svært liten genetisk variasjon. Smittet fisk fra ni norske anlegg med PD-utbrudd ble samlet inn for kartlegging av hele virusets arvestoff (fullsekvensering). I samsvar med tidligere delsekvensstudier bekreftet dette studiet at det er liten variasjon i genmaterialet. Det ble imidlertid vist for første gang at de sekvenserte virusene inneholdt mange delesjoner, hvilket betyr at deler av genmaterialet er slettet. Delesjonene ble funnet i hele virusets arvestoff og i alle klonene, men enkelte områder syntes å være mer utsatt enn andre. Delesjonene fører trolig til virus som ikke er levedyktige, men enkelte delesjoner ble ikke borte selv etter seks passasjer i cellekultur. Delesjonene kan være årsaken til at det er vanskelig å isolere SAV3 fra syk fisk uten å gå via cellekultur.

Lakselus er en parasitt som naturlig finnes i norske farvann, men på grunn av høy vertstetthet kan konsentrasjonen av parasitten rundt oppdrettsanlegg bli svært høy. Det er derfor viktig å generere kunnskap som gjør at man kan begrense smitten fra oppdrettsanleggene til villfisk. Lakselus har kjønnet reproduksjon og det må nødvendigvis være både en hann og en hunn på en og samme fisk for at de skal formere seg. Ved lave lusetall vil sjansen for at voksne hann- og hunnlus møtes være mindre, og biologien er med på å begrense formering og smittepress. En matematisk modell ble brukt for å forutsi hvor stor andel av lusene som formerer seg ved ulike lusenivåer.

Resultatene fra reproduksjonsstudien ble tatt videre i en dynamisk modell hvor målet var å forutsi ved hvilke lusenivåer det er optimalt å behandle, og hvor stor effekt dette vil ha på områdene rundt oppdrettsanleggene med tanke på den totale produksjonen av luseegg. Det viste seg at lusemengden på et anlegg hovedsakelig drives av selvsmitte, men startes av smitte fra omliggende anlegg og eventuell smitte fra villfisk. Dette viser også at det er fornuftig for anleggene å holde lave lusetall til enhver tid for å begrense smitte til villfisk som befinner seg i områdene rundt anleggene.

DVM Marit Stormoen disputerte 9. september 2013 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen «Disease control in Norwegian marine salmon aquaculture. Contrasting pathogens, diseases and control».

Publisert: 10.09.2013 , 14.55


Siste saker

X