Okkupanter på Marine Harvest anlegg i Canada. Foto: Fishfarmingexpert.com

Urbefolkning pålagt å forlate Marine Harvest-anlegg

Marine Harvest har fått medhold i at okkupanter må forlate flere av deres anlegg i Canada.

En kanadisk B.C. høyesterettsdommer ga før jul medhold i at urbefoknings-okkupanter ikke lenger får lov til å oppholde seg på Marine Harvest sine anlegg i Canada, ifølge CBC News.

– Bakgrunn for kjennelsen er at Marine Harvest ville lide uopprettelig tap hvis påbudet ikke ble gitt, sa Justis Peter Voith. 

Dommeren tok med i betraktningen at anleggene til Marine Harvest er lokalisert innenfor 24 tradisjonelle urbefolkningsterritorier, og at selskapet har konfidensielle avtaler med mange av stammene.

Avtalene skal gi fordeler til urbefolkningen, blant annet med prioritert ansettelse, stipendiater, med mer. Mange av de ansatte hos Marine Harvest har også «First Nation» bakgrunn, og ifølge selskapets hjemmesider tilsvarer dette så mye som en femtedel av de ansatte.

Okkuperer flere anlegg

Okkupantene har slått leir på flere anlegg. Blant annet har de vært ved Swanson Island siden 24. august i fjor. Okkupasjonen her startet for å vise støtte til urbefolkningen i USA etter en masserømming ved Cooke Aquaculture sitt anlegg i Washington State, USA.

4. september ble også Midsummer-lokaliteten okkupert, men okkupantene forlot anlegget den 17. november. De forlot anlegget for at Marine Harvest skulle få slakte ut fisken, noe okkupantene så på som første steg i å fjerne anleggene helt.

Les også: Okkupantene har forlatt Marine Harvest-anlegg – overvåker operasjonene fra land

Før jul ble også protestanter og medlemmer av Musgamagw Dzawada’enuxw and ‘Namgis First Nations pålagt å forlate campen de har satt opp på et Marine Harvest-anlegg sørøst for Port McNeill.

Fjernes av hensyn til sikkerhet

Voith skriver i pålegget at i perioden fra desember til utover våren, kan kystområdet oppleve så mye som to stormer i uken, og at vinden kan komme opp i en styrke på 100 km i timen. I tillegg kan havnivåene øke så mye som tre meter. Selskapet beskriver det som at protestantene ikke har nok sikkerhetsutstyr, og at husene de har satt opp på anleggene ikke er trygge.

Marine Harvest har også tidligere uttrykt bekymring for okkupantenes sikkerhet, hvor HMS- utfordringer inkluderer blant annet brannfare via gass- og elektriske kabler, mangel på personlig sikkerhetsutstyr (flytevester) tilknyttet soving på flytende konstruksjoner om natten, dårlig vær og fare for skade fra tungt maskineri.

Protestantene skal ifølge pålegget også ha opptrådt truende mot de ansatte ved anleggene, slik at de har vært redde for egen sikkerhet på jobb. I tillegg har det blitt sagt at familiene til ansatte har blitt plaget hjemme. Ansatte har også flere ganger blitt fortalt at okkupantene ville hindre Marine Harvest i å sette ut ny smolt.

Mener saken ikke er avgjort

Marine Harvets har i saken saksøkt blant annet Alexandra Morton, og Ernest Alfred, høvding for ‘Namgis First Nations. I tillegg har flere medlemmer av både Musgamagw Dzawada’enuxw and ‘Namgis First Nation, blitt bedt om å forlate anleggene.

Morton sa da pålegget ble kjent til CBC at utfallet var forventet, men hun mener at saken enda ikke er avgjort.

– Jeg tror ikke Marine Harvest klarer å sameksistere med en urbefolkning som ønsker de ut av området, sier hun. 

Tillatelsen for anlegget på Midsummer Island går ut i juni 2018, og Morton håper at myndighetene ikke vil fornye den.

Vil ikke snakke med Marine Harvest

Ian Roberts som er kommunikasjonssjef for Marine Harvest Canada, har tidligere sagt til kyst.no at lederne for urbefolkningen bare ønsket å snakke med kanadiske myndigheter, og at de ikke ville ha dialog med Marine Harvest direkte.

– Urbefolkningen har også uttrykt at uenigheten i første omgang handler om urbefolkningenes tittel og rettigheter til landområder i British Columbia og Canada, og Marine Harvest måtte derfor be myndighetene om å ta grep om situasjonen, sa Roberts.

Publisert: 09.01.2018 , 09.00


Siste saker

X