Morten Lund, daglig leder i Flatanger Settefisk forteller de har 20 års erfaring med rensing av vann. Foto: Flatanger Settefisk.

– Vi har løsningen på slamutfordringen

Morten Lund, daglig leder i Flatanger Settefisk forteller at de har løst utfordringen med utslipp og slamhåndtering fra settefisk-anleggene. - Det er en god grønn historie. Metoden er et hensiktsmessig verktøy som gjør at settefisk-næringen kan møte strengere krav om utslipp uten at slammet er vanskelig å håndtere, sier han til kyst.no.

Løsningen er et slamsystem som i november 2015 ble installerte på deres anlegg på Lauvsnes, utviklet i samarbeid med Sterner.

– Vi møtte selvsagt på en del utfordringer under innkjøringsfasen, men har i ettertid løst de fleste av disse, forteller Lund.

Systemet for slamhåndtering er utviklet i samarbeid med Sterner. Foto: Flatanger Settefisk.

Han påpeker at postsmoltproduksjon og økt volum i settefiskanleggene gir en adskillig større mengde fiskeslam, og at næringen i årevis har trengt å få på plass en resurseffektiv metode for slamhåndtering.

– Vi har funnet løsningen nå. Metoden er et hensiktsmessig verktøy som gjør at settefisk-næringen kan møte strengere krav om utslipp uten at slammet er vanskelig å håndtere, slår han fast.

– Det er nedlagt en mangeårig innsats for å løse utslippsutfordringen fra settefiskanleggene.

Les også: Tørket fiskeslam gir god gjødselseffekt

20 år med rensing

Bakgrunnen for det hele er at Åsen Settefisk som eier Flatanger Settefisk, startet med avløpsrensing allerede i 1997.

– Ingen andre settefiskprodusenter har måttet jobbe så mye med rensing av utslippsvann siden vi har en ugunstig resipient i vårt nærområde. Mest av alt har vi jobbet med å få frem et håndterbart avfall som kan brukes som en positiv ressurs.

I de første årene strevde vi med å få til et passe konsentrert våtgjødsel fra renseanlegget.

– Vi blandet «blautgjødsla» med avfall fra gris og brukte det som gjødsel i landbruket med gode resultater. Men da Flatanger er lokalisert med kysten uten tilgang til egna dyrka jord fungerte dette dårlig da gjødselen ble liggende som et lag oppå marken, forteller Lund. Marken måtte pløyes slik man gjør med kornmarker.

Selskapet måtte også finne egnede spredningsarealer i fjernere områder enn i deres nærområde.

– Grunnet store volumer av gjødselvann fra primærrensingen, som kunne medføre daglig transport av slam fra anlegget, måtte vi finne en metode for å avvanne slammet da langveis transport hverken er bra for miljøet eller økonomien.

96 % tørrstoff

Det tørkede fiskeslammet er 96 % tørrstoff. Foto: Flatanger Settefisk.

Ifølge Lund vurderte de flere ulike tekniske løsninger for å få en mest mulig effektiv og økonomisk prosess på plass.

– Det finnes enkel teknologi for å redusere slammet til 20 % tørrstoff. Men da vi ønsket over 90 % tørrstoff måtte vi se til metoder som anvendes for våtorganisk avfall på kontinentet. Konturene av en god løsning fant vi under en reise i Tyskland. I samme periode fikk vi kontakt med Biotek som nettopp var kjøpt opp av Sterner. I Biotek satt man på god kompetanse til vår hjelp.

Ved hjelp av det han omtaler som en mekanisk-kjemisk prosess, sitter de nå igjen med 96 % tørrstoff med næringsrik gjødsel.

– Det er like tørt som fiskefôr, lett å transportere, samt har en høy gjødselkvalitet. Gjødselen er nå NIBIO-deklarert med forutsigbar standard for bruk som plantegjødsel, legger han til.

Flere bruksområder

Gjennom fjoråret har de nå sett på flere ulike bruksområder for råstoffet.

– Vi har sett gode resultater brukt som plantegjødsel, og har også i samarbeid med Norcem, testet slammet som biobrensel i sementproduksjon. Norcem’s mål er å redusere sine utslipp etter bruk av olje og kull som brensel i sementproduksjonen. Brenselverdien av tørka fiskegjødsel er om lag halvparten av brenselverdien av kull, forteller settefisk-lederen.

I disse dager arbeides det med løsninger for permanent avtak og anvendelse av gjødselen.

Resultatene så langt tilsier at slammet ikke gjør seg like godt som biogass og biobrensel som til gjødsel og vi tror det vil finnes flere interessante bruksområder for fiskegjødselen i fremtiden, konkluderer Lund.

Deler av slamsystemet. Foto: Flatanger Settefisk.

Publisert: 17.01.2017 , 06.00


Siste saker

X