Michael Niesar, daglig leder i Sulefisk. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

– Vi trenger nye legemidler mot lakselus

Michael Niesar som er daglig leder i Sulefisk, er klar på at forebyggende Ikke-medikamentelle metoder ikke er nok for å bekjempe lakselus.

Niesar forteller at Sulefisk bruker flere forebyggende tiltak mot lus. Han er også klar på at man fortsatt har behov for bruk av medikamenter mot lakselusen i havbruksnæringen.

– Sulefisk sine lokaliteter i Sognesjøen har perioder med sterk og langvarig strøm fra samme retning,  som igjen fører til store eksterne påslag av lakselus.

–  I slike perioder kan vi utelukke internsmitte. Noen ganger mener vi å kunne indikere hvor lusen kommer fra, andre ganger ikke. Tidvis kan vi oppleve påslag av lakselus på fem til ti lus per fisk uten at vi har observert kjønnsmodne hunnlus på fisken vår. Med så store påslag trengs det medisin, slår han fast.

– Brukes ved store lusepåslag

Han viser til at de gjerne må bruke fôrmidler og pyretroider i situasjoner med store lusepåslag og liten fisk på lokalitetene.

Videre presiserer han det er viktig at man har en faglig vurdering av medikamentbruk i forkant med bioessay.

– Kitinsyntesehemmere er forsvarlig i forhold til miljøet, så lenge man begrenser forbruket ved at man ikke bruker det på stor fisk over ett kilo.

– Slice kan fungerer som påslagshemmer og vi ser en klar dose-respons-avhengighet i forenklet bioessay. Pyretroider er kriseløsning ved småfisk eller sykdom, og vi bruker dette maks en gang per generasjon fisk, opplyser han.

Medikamenter ikke førstevalget

Niesar understreker at bruk av medikamenter ikke bør være førstevalg i lusekampen.

– Likevel må medikamenter fortsatt være en del av verktøykassen, fordi fôrbasert eller badavlusinger generelt er mer skånsomt enn mekanisk avlusning. Da særlig på små fisk som er mer sårbar for håndtering. Man kjører ikke en fisk på 400 gram gjennom en mekanisk avluser, sier han.

Sulefisk bruker også store ressurser på forbyggende tiltak mot lus. De produserer postmolt i semilukket merd, bruker både rensefisk, luseskjørt, tarebelte, samt luselaser i sin produksjon.

Niesar illustrerte et eksempel hvor de etter å ha produsert lusefri postsmolt i Ecomerden på rundt 700 gram, opplevde stort lusepåslag etter at fisken var satt ut i åpne merder på lokaliteten Juvik.

–   Det gikk bare tre uker før lusetallene eksploderte etter utsett i åpen merd. Istedenfor å håndtere fisken gjennom mekanisk avlusing så kort tid etter utsett, og da risikere høyt stress, fysisk skade og nedsatt fiskehelse, var det mer skånsomt å behandle med pyretroider og direkte påfølgende Slice, allerede før vi observerte kjønnsmodne lus.

Slik klarte de langvarig å holde produksjonen under lusegrensen og kunne levere første fisk uten at det måtte gjennomføres flere avlusinger.

Unngår hydrogenperoksid

Hydrogenperoksid forteller han er siste utvei når det gjelder lusebehandling.

– Det er kritisk for både fisken og velferden.

Sulefisk bruker også Thermolicer for å avluse fisk ved behov, noe han sier fungerer godt. Han mener likevel at det trengs nye legemidler mot lakselus for totalkontroll i næringen.

– Et nytt lusemiddel med virkestoffet lufenuron har vært i «pipelinen» de siste årene. Jeg skjønner ikke hvordan dette blir motarbeidet, og at det ikke enda er godkjent, sier Nieser.

Publisert: 30.01.2018 , 11.30


Siste saker

X