Oppdrettstorsk i merd

Vil finne vaksineløsning for oppdrettstorsk

Oppdrettsnæringen kan få helt nye vaksiner, dersom Monica Hongrø Solbakken klarer å avsløre torskens alternative måter å takle infeksjoner på.

Så langt har lave priser på villfanget torsk gjort torskeoppdrett lite lønnsomt. Men også kostbart fôr, sykdom og høy dødelighet har vært utfordrende. I 2011 påviste norske forskere at torskens immunforsvar er vesentlig forskjellig fra det man kjenner hos blant annet laks.

Monica Hongrø Solbakken vil i sitt doktorarbeid finne ut om torsken bruker alternative strategier i sin bekjempelse av sykdom.
Monica Hongrø Solbakken vil i sitt doktorarbeid finne ut om torsken bruker alternative strategier i sin bekjempelse av sykdom. Foto: Torkil Marsdal Hanssen

Torsken mangler for eksempel en undergruppe av de såkalte T-cellene, hvite blodlegemer som er viktige for produksjon av spesifikke antistoffer og som er avgjørende for immunforsvarets hukommelse. Den har dermed ikke de mekanismene som med suksess er utnyttet til vaksineringsprogrammer for laks.

Til tross for torskens tilsynelatende mangelfulle immunforsvar, klarer den seg likevel godt mot en rekke sykdommer. Monica Hongrø Solbakken tar utgangspunkt i torskens avvikende immunforsvar i sitt doktorgradsarbeid ved Universitet i Oslo, skriver Forskningsrådet på sine hjemmesider.

– Jeg ønsker å finne ut om torsken bruker alternative strategier i sin bekjempelse av sykdom, sier Hongrø Solbakken som til daglig jobber ved CEES – Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo.

Tester vaksiner

Sammen med Marit Seppola og Helene Mikkelsen ved Nofima i Tromsø studerer hun spesielt hvordan torskens immunsystem reagerer på bakteriesykdommen francicellose og virussykdommen vibriose. Begge sykdommene er registrert på oppdrettstorsk. Etter vaksinering mot vibriose er det observert økt beskyttelse hos oppdrettstorsk.

– Det er svært interessant å finne svar på om og hvordan vaksinering kan virke på torsk, når den mangler sentrale komponenter i det adaptive immunforsvaret, altså det systemet som gjør at kroppen kan skreddersy forsvar mot sykdommer, forteller Hongrø Solbakken.

Les også: Skal gi kveiteoppdrett eit løft

Francicellose gir kroniske betennelsesknuter i torskens organer.
Francicellose gir kroniske betennelsesknuter i torskens organer. Foto: Rama Bangera, Nofima

Kunnskap for å forebygge

Hongrø Solbakken vil gjennom sitt arbeid bidra til økt innsikt om hvordan torsken organiserer sitt sykdomsforsvar. Kunnskapen vil kunne brukes av oppdrettsnæringen i framtida, og kan blant annet danne grunnlag for nye måter å forebygge sykdommer på.

– Dersom konklusjonen blir at torsken ikke kan vaksineres, må vi benytte oss av preventive tiltak og behandling. Det kan i verste fall bety at torskeoppdrett blir vanskelig på grunn av smittefare fra villfisk og bakterier som naturlig finnes i sjøen, forklarer hun.

– I beste fall finner vi at torsken har et alternativt system vi kan utnytte, slik at det kan utvikles nye og virksomme vaksiner, sier Hongrø Solbakken.

Publisert: 18.12.2013 , 09.59


Siste saker

X