Leppefisk hos Bolaks. Foto: Therese Soltveit.

VKM med risikovurdering på rensefisk og overføring av smitte til oppdrettslaks

VKM konkluderer med at det er flere måter å begrense smitte. Det innebærer regelmessig og fullstendig brakklegging av anlegg for laks som rensefisk, karanteneopphold og inspeksjoner av fiskehelse, samt at bare en liten andel av rensefisken gjenbrukes.

Faggruppen for dyrevelferd og dyrehelse i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), har på oppdrag fra Mattilsynet, gjennomført en risikovurdering på rensefisk og risiko for overføring av smitte til oppdrettslaks

VKM har vurdert om gjenbruk av rensefisken kan gi risiko for overføring av smitte og sykdom. De har også vurdert om flytting av rensefisk kan føre til at PD kan spres fra områder der sykdommen finnes, til områder som er fri for sykdommen.

– Vi har generelt lite kunnskap om sykdom og infeksjoner hos villfanget rensefisk. Bruk av villfanget rensefisk kan føre til at oppdrettslaksen eksponeres for nye smittestoffer, og den utgjør derved en større risiko for overføring av smitte enn oppdrettet rensefisk, sier Espen Rimstad som er faglig ansvarlig for risikovurderingen i en sak på VKM sine sider.

Risikoen påpekes kan reduseres ved at rensefisken blir oppbevart og undersøkt, før den settes ut i merdene.

AGD overføres

VKM konkluderer også med at AGD er den eneste kjente sykdommen der det per i dag er berettiget mistanke om overføring av sykdom fra rensefisk til oppdrettslaks.

– Oppdrettslaks er vaksinert mot blant annet furunkulose og klassisk vibriose. Vi anser at risikoen for at bakterielle sykdommer kan overføres er lav, men den bør ikke utelukkes, sier Rimstad.

De viser til at rognkjeks blir aldri eller sjelden gjenbrukt, så sannsynligheten for smitte ved gjenbruk av rensefisk gjelder nesten utelukkende leppefisk.

– Det er mulig å redusere risiko ved å unngå gjenbruk av rensefisk som har vært i kontakt med laksefisk som har vært syk. Det innebærer regelmessig og fullstendig brakklegging av anlegg for så vel laks som rensefisk, karanteneopphold og inspeksjoner av fiskehelse, og at bare en liten andel av rensefisken gjenbrukes, sier Rimstad.

De påpeker at det er begrenset med kunnskap om overføring av smittestoffer fra rensefisk til oppdrettslaks generelt, og spesielt begrenset informasjon om sykdom hos villfanget rensefisk.

– Mangel på grunnleggende kunnskap om sykdomsutvikling og fravær av spesifikke diagnostiske verktøy for infeksjoner i rensefisk, er faktorer som begrenser en mere fullstendig vurdering av risiko.

Undersøkte virus, bakterier og parasitter

De ti virusene de så på  muligens kunne smitte ble identifisert som: Piscine myocarditis virus (PMCV), Viral haemorrhagic septicaemia virus (VHSV), Infectious salmon anaemia virus (ISAV), Salmonid alphavirus (SAV), Infectious pancreas necrosis virus (IPNV), Nodavirus, Piscine orthoreovirus (PRV), Lymphocystis virus, Lumpfish ranavirus, and Lumpfish flavivirus.

De ti bakteriene de så muligens kunne smitte ble identifisert som: Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida, atypisk Aeromonas salmonicida, Vibrio anguillarum ( primært serotype O1 og O2a), Vibrio ordalii, Vibrio spp., Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Piscirickettsia salmonis, Moritella viscosa, og Tenacibaculum sp.

Også parasittene Paramoeba perurans og  Caligus elongatus ble undersøkt.

Publisert: 14.12.2017 , 12.21


Siste saker

X