Forskere vil være føre var på teknologiens bieffekter
Forskere på SINTEF jobber for å avdekke mulige bieffekter av den teknologien de selv utvikler. – Det gjelder å tenke to skritt frem og se på konsekvensene av de nye løsningene, slik at det ikke uforvarende går ut over fiskevelferden, sier Hans Bjelland, forskningssjef hos SINTEF Ocean til Norsk Fiskeoppdrett.
- Våre forskningstillatelser gjør det mulig for oss å utvikle og teste havbruksteknologi, og vi har over år bygd opp en infrastruktur og en know-how i SINTEF ACE - våre fullskala havbrukslaboratorier på trøndelagskysten, sier Bjelland, som har forskerkolleger på jobb både ute på anlegg og inne på kontoret på Brattørkaia i Trondheim. I to pågående prosjekter jobber de med å sjekke hvordan fisken reagerer på ulike sider ved ny teknologi.
Når det dukker opp løsninger som gjør havbruksoperasjoner mer effektive, eller sikrere for folk og miljø, sier Bjelland det alltid er en viss fare for at iveren tar overhånd. Forskerne på SINTEF Ocean forsøker å se på de nye løsningene fra alle vinkler før de gir klarsignal til videreutvikling - for å finne ut om de påvirker fiskens velferd på måter som ingen ennå har tenkt over.
Få dedikerte løsninger
Forsker Linn Danielsen Evjemo peker på at behovet for robotiserte løsninger vil øke i takt med effektiviseringskrav, nye mer lukkede systemer eller en bevegelse mot mer eksponerte lokasjoner. Hun sier at autonome robotløsninger har mange fordeler sammenlignet med manuelt styrte løsninger, men fremholder at det utfordrende miljøet en bevegelig fiskemerd er, krever mye av utstyret. Det betyr at det fortsatt må forskes på hvordan autonome løsninger kan brukes på en trygg og robust måte.
- Det vi ser er at man gjerne tar løsninger som er utviklet for andre næringer og tilpasser dem til oppdrettsnæringen. Det er utviklet relativt få dedikerte løsninger for havbruksrobotikk. I tillegg til det utfordrende miljøet, må man huske at man har å gjøre med levende fisk, sier Evjemo til Norsk Fiskeoppdrett.
- Kan du si litt om hvilke muligheter og utfordringer du mener ligger i eksponert havbruk?
- Videre vekst i havbruksnæringen inne i skjermede fjorder og nært land begrenses i dag av både miljøhensyn og regulering av det som tross alt er vårt felles areal. Det å ta i bruk mer eksponerte lokasjoner langs kysten, i tillegg til en satsing på havbruk lenger ut til havs, vil sørge for at næringen har muligheter til å utvikle seg videre også i årene som kommer. Med dette kommer også utfordringer i form av mer værharde omgivelser og kraftigere sjø –utfordringer vi også i dag ser i perioder med storm og uvær på mer skjermede lokasjoner. Da vil det være helt nødvendig å ha teknologi på plass som kan ivareta fiskevelferden også på dager der man ikke kan ha mennesker ute ved merdene på grunn av vær og vind, og forenkle eller overta oppgaver som utsetter menneskelige operatører for unødvendig risiko. Her ligger det store muligheter for både forskere og teknologiutviklere.
Vurdere påvirkningen
Nytt og moderne utstyr brukt helt uten forbehold og konsekvenstenking kan bli en utfordring uansett næring, mener Evjemo.
- Likevel jakter vi selvsagt fortsatt på de gode og forbedrede løsningene. Når man introduserer nytt utstyr og nye teknologier i et allerede fungerende anlegg er det gjerne fordi man ønsker økt fiskevelferd, redusert risiko for menneskene som jobber der, eller et mål om effektivisering. Dette er bra! Samtidig må vi vurdere og kartlegge hva slags påvirkning nytt utstyr kan ha på fisken, slik at vi ikke skaper nye problemer i forsøket på å løse utfordringene vi allerede har i dag.
Les hele saken i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett under.