Snorkel stopper lakselusa
Et «tak» på noen meters dyp og en snorkel opp til overflaten holder lakselusene borte fra oppdrettslaksen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
En snorkelmerd består av et tak av not som holder fisken nede, mens selve snorkelen er en presenningskledd passasje eller snorkel til overflaten, melder HI.
- I forsøkene våre så vi at enkelte fiskegrupper ikke fikk lus i hele tatt når oppdretterne brukte snorkelmerdene, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.
Dybden på snorkelen må tilpasses lokale forhold. Dersom den er dyp nok, får laksen i merdene minimalt med lus på seg. Dermed unngår oppdretterne dagens krevende operasjoner med avlusing, samtidig som negativ miljøpåvirkning på grunn av kjemikalier blir redusert. Siden det blir mindre håndtering av fisken og risiko for skader fra lus blir små, kan også fiskevelferden økes.
- Snorkelmetoden er både innovativ, bærekraftig og miljøvennlig, samtidig som den ivaretar laksens behov og velferd, sier Oppedal.
Driver fritt øverst i sjøen
Lakselus er et av de største problemene for oppdrettsnæringen. Lakselusene har flere livsstadier, og det er bare i en bestemt periode at den er på jakt etter en vert å sette seg på. Lusa dør om den ikke finner en vert i tide. I denne perioden driver lusene fritt rundt i de øverste meterne av sjøen, så dersom oppdrettslaksen blir holdt vekke herfra, får de heller ikke lus. Denne tanken var bakgrunnen for utviklingen av snorkelmerdene.
Målet med snorkelmerden er at fisken skal oppholde seg under det vannlaget der de fleste lakseluslarvene er, uten at det får negative effekter for fisken. For å unngå det, må laksen ha tilgang til luft.
– Både laks og ørret må etterfylle svømmeblæren med jevne mellomrom, derfor er tilgang på luft avgjørende for å kunne holde fisken dypere nede i sjøen uten at det går utover fisken sin velferd, sier Oppedal.
50–100 prosent mindre lus
Da snorkelen ble testet ut i kommersielle anlegg, fikk fisken som var i snorkelmerd, 50–100 prosent mindre lus enn fisk i nabomerder og på naboanlegg.
- Lusepåslaget gikk kraftig ned i snorkelmerdene da vi sammenlignet med kontrollmerdene der fisken svømte i overflaten. Det var også tydelig at dypere snorkel var mer effektiv enn en grunn snorkel, sier Lars Stien, som også er forsker ved Havforskningsinstituttet.
- Vi observerte ned mot null lus da vi brukte en snorkel som var 12–16 meter dyp, og en reduksjon på 24–84 prosent når snorkelen var 3–4 meter dyp, sier han.
Fungerer også på kommersielle anlegg
I løpet av produksjonssyklusen på laks, der sjøfasen typisk varer i 16 måneder, må det utføres en del arbeid på merdene både når det gjelder daglige rutiner, vedlikehold, bytte av nøter, uttak av fisk, parasittbehandling og håndtering av fisken. Til tross for noen nye utfordringer når fisken befinner seg flere meter under overflaten, har man funnet løsninger som fungerer også på dette området.
- De kommersielle aktørene har sammen med leverandør funnet løsninger på de fleste problemene og ser at det er mulig å gjennomføre de fleste normale operasjoner som gjøres på et oppdrettsanlegg i storskala snorkler, forteller Oppedal.
Om snorkel-prosjektet:
- Ideen om snorkelmerden ble unnfanget i «CREATE», som er et av Forskningsrådet sine innovative senter for forskningsdrevet innovasjon.
- Prosjektet har også fått støtte fra næringsaktører og FHF.
- Forsøkene er gjort i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne, og sluttrapporten er nylig levert til Forskningsrådet.
