Pasteurellose hos laks kan gi symptomer som byller i hud, ved brystfinne og indre organer og i noen tilfeller såkalt «blodøye», som vist på bildet. Nå ber Veterinærinstituttet om vannprøver.

Veterinærinstituttet oppfordrer oppdrettere i PO3 og PO4:
Send inn vannprøver for gratis analyse av pasteurella

Oppfordringen kommer i en fagsak i Norsk Fiskeoppdrett der de skriver om at miljø-DNA-analyse kan gi tidlig varsel om fare for utvikling av pasteurellose hos laks.

Publisert Sist oppdatert

I fagsaken i Norsk Fiskeoppdrett skriver de blant annet at tidligere var pasteurelloseproblemet i oppdrettsnæringen preget av sporadiske og lokale utbrudd. Fra 80-tallet frem til 2018 var det få tilfeller med sykdommen, og utbruddene var små og geografisk spredt. 

- Imidlertid har situasjonen endret seg betydelig siden 2018. Antallet påviste tilfeller av pasteurellose har økt betydelig, med omtrent 50 berørte anlegg årlig innenfor et begrenset geografisk område.

Oppdrettere i PO3 og PO4 oppfordres til å sende inn vannprøver

  • Veterinærinstituttet oppfordrer på bakgrunn av studien publisert i Norsk Fiskeoppdrett oppdrettere i PO3 og PO4 til å sende inn vannprøver fra termiske avlusere til kostnadsfri og anonym analyse. 
  • VI ønsker også å teste miljø-DNA-analysen i forbindelse med brønnbåt-behandlinger.
  • Deltagende anlegg vil motta snarlig tilbakemelding på resultatene.
  • Oppdrettere som ønsker å sende inn prøver eller få nærmere informasjon om prosjektet, kan ta kontakt med forsker David Strand (david.strand@ vetinst.no,  tlf. 476 23  716 eller prosjektleder Duncan Colquhoun (duncan.colquhoun@vetinst.no,  tlf. 911 79 686.
  • Prosjektbeskrivelse kan også leses på FHF’s nettside: fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901680 og her: https://www.vetinst.no/forskning-innovasjon/pagaende-forskningsprosjekter/pasteurellose-hos-norske-laks

Et viktig verktøy

En utfordring knyttet til påvisning av P. atlantica skriver Veterinærinstituttet er at antall fisk som bærer bakterien kan være relativt lavt, noe som gjør det nødvendig å undersøke mange fisk for å påvise bakterien i en populasjon. Videre understreker de at Miljø-DNA-analyse har vist seg å være en effektiv metode for å påvise agensen i miljøprøver som avlusningsvann. Denne metoden muliggjør en omfattende testing av populasjonen, og eliminerer behovet for å avlive fisk for prøvetaking.

Resultatene av miljø-DNA-analyser har indikert at tilstedeværelsen av P. atlantica i avlusningsvann ikke alltid resulterer i kliniske pasteurellose-utbrudd. Dette antyder at skånsom behandling av infisert fisk kan bidra til å forhindre sykdomsutbrudd. Videre har smitteforsøk vist at bakterien ikke smitter videre i stor grad under relativt stressfrie forhold.

Studien konkluderer med at miljø-DNA-analyse er et viktig verktøy for tidlig påvisning av P. atlantica-infeksjoner, og det oppfordres til regelmessig overvåking gjennom hele sjøfasen. Det anses som et forebyggende tiltak som gir bedre forståelse av sykdomsforekomst og kan veilede i implementeringen av tiltak for å minimere konsekvensene av infeksjoner i oppdrettsnæringen. Forskerne oppfordrer i saken oppdrettere til å delta i testing og innsending av vannprøver for analyse.

Videre forskning og utvidelse av datagrunnlaget i denne studien mener forskerne er nødvendig for å styrke kunnskapen om pasteurellose og optimalisere bruken av miljø-DNA-analyser i oppdrettsnæringen.