Slik vil han få på plass mer transport av sjømat på havet

Målet om å overføre godstransport over lange avstander fra vei til sjø og jernbane, er ikke fulgt opp med aktiv styring og effektive tiltak fra myndighetene, slår Riksrevisjonen fast i en nylig publisert rapport.

Dette overrasker ikke Dekkerhus det spor.

- Konklusjonen til Riksrevisjonen kommer ikke som noen bombe. Om man ser på Statsbudsjettet for 2018 settes det av 35,9 milliarder til vei og 23,1 milliarder til jernbane. Summene til godsoverføring til sjø er så små at de er vanskelige å få øye på, sier han til Kyst.no. 

I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen 75,2 millioner kroner til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø.

- Man snakker om sjøtransport med fine ord, men det skjer ikke mye med den, legger han til.

Tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø ble innført i 2017, og tidligere i år fikk seks prosjekter tilsagn om totalt 93 millioner kroner i tilskudd. De seks prosjektene er beregnet å kunne flytte 2,7 millioner tonn gods fra vei til sjø gjennom etablering av nye sjøtransporttilbud i løpet av støtteperioden på tre år. I liste over de seks prosjektene fikk Velenais i tilskudd på 35,7 i millioner for å overføre 1,385 tonn gods til sjø.

I samferdselsetatenes grunnlagsdokument til NTP/Banenor for 2018-2029 er det anslått en godssatsing på 20,2 milliarder kroner til jernbane i perioden. Dette skal føre over 1,75 millioner tonn gods fra vei til bane.

- Hvert tonn som skal overføres fra vei til bane vil altså koste 11542,86 kr. I Velenais-prosjektet blir prisen 25,77 kr. Samfunnet er altså villig til å betale 448 ganger mer for å flytte et tonn gods over til jernebane enn til veg. Både sjø- og banetransport taper for vei, men sjøtransport taper betydelig mye mer, sier Dekkerhus. 

Fikk penger til kaianlegg

På tross av at lite midler har blitt bevilget til sjøtransport bygger i disse dager Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS både og kai og rampe for sjøtransport av sjømat på Kråkøya. Dette har de også fått støtte til.

- Vi har kommet langt med arbeidet og skal ha overtagelse av kaianlegget i nær fremtid. Åpning blir i mai.

For å bygge dette kaianlegget fikk havna tilskudd fra Kystverket på 16,4 millioner.

- Vi er selvsagt glade for dette, og har hatt et godt samarbeid med Kystverket regionalt, legger han til.

Støtte fra Fiskeriministeren

Dekkerhus påpeker at sjøtransport har store utviklingsmuligheter, er tryggere enn veitransport, samt er mer miljøvennlig.

- At man øker transporten på veien er ikke bra. Sammenlignet med resten av EU har vi en større andel uhell med tungtransport, og mange av disse uhellene skjer med utenlandske biler da det er fokus på tonn og lav kostnad fremfor sikkerhet. Det er svært uheldig for lastebilnæringen også.

Han forteller at de tidligere har hatt dialog med Samferdselsdepartementet, men at det oppleves at det ikke like enkelt å få kontakt der som før.

- Men nå er det positivt at vi har kontakt med Nærings og Fiskeridepartementet og at Fiskeriministeren synes å ha stor interesse for prosjektene vi har her. Vi har mye virksomhet relatert til både fiskeri og havbruksnæringen i regionen, sier han.

Sjøtransport gir ikke stemmer

Når det gjelder mangelen på handlekraft og strategiske planer fra myndighetenes side, har Dekkerhus også noen tanker rundt hvorfor det er slik.

- Jeg føler sjøtransport ikke er sexy, det gir ikke stemmer og jeg skjønner at folk heller stemmer på å få på plass bedre veier og at man går til valg på dette.

Han påpeker likevel at det er etablert en havstrategi som slår fast at Norge må utvikle havnæringene, da det er havet landet skal leve av i fremtiden.

- Ved å satse såpass på vei og ikke på havet følger ikke myndighetene egne føringer. Skal man leve av havet må man bevilge slik at man får det til. Det er flere rederier som ser på muligheten for blant annet sjøtransport av sjømat, hvis myndighetene virkelig ønsker dette så bør det bevilges mer enn smuler, sier han avslutningsvis.