Ny metode for overvåkning av salmonid alphavirus

Oppdrett av atlantisk laks er en viktig industri i kystområdene i Norge. Det er imidlertid betydelige tap av fisk under produksjonen i sjøvannsfasen. Virusrelaterte sykdommer er blant de viktigste årsakene til dødelighet. Overvåkingsstrategier er dermed viktige tilnærminger i helsestyringen for atlantisk laks. 

Teste vannet i stedet for fisken

En av de viktigste virussykdommene hos laks er pankreas sykdom (pancreas disease - PD), som forårsakes av infeksjon med salmonid alphavirus (SAV). Overvåkingsprogrammet for SAV/PD er månedlig prøvetaking av minst 20 fisk fra alle oppdrettslokaliteter for salmonid fisk, med påfølgende analyse av hjertevev fra fiskene med RT-qPCR analyse. 

Fokuset for denne studien var derfor å utvikle en filtreringsmetode for påvisning av SAV i sjøvann, for å kunne erstatte testing av fisk med å ta prøver av vannet fisken lever i. 

Tredelt studie

Lisa-Victoria Bernhardt delte sin doktorgradsstudie i tre trinn; en in vitro studie, smitteforsøk og feltforsøk. . 

In vitro-studien ble utført ved å tilsette SAV til kunstig og naturlig sjøvann. Viruset ble så konsentrert ved at prøver av vannet ble filtrert med elektropositivt og elektronegativt ladede filtre, og så løst i ulike bufferløsninger. Virusmengden ble kvantifisert ved bruk av RT-qPCR og RT-ddPCR. De høyeste SAV-konsentrasjonene ble funnet når man kombinerte elektronegativt filter med en lyseringsbuffer. 

I smitteforsøket ble forsøksfisken påført infeksjon med SAV, og prøver ble tatt fra sjøvannet i karene som fisken ble holdt i. Også i denne studien var elektronegativt filter kombinert med lyseringsbuffer den mest egnede metoden for å påvise SAV fra sjøvann.

Tidligere påvisning med vannprøver

Under feltforsøket ble vannfiltreringsmetoden testet ved å ta prøver av sjøvann fra flere norske marine oppdrettslokaliteter for atlantisk laks, parallelt med prøvetaking av fisk i forbindelse med overvåkingsprogrammet for SAV/PD. Resultatene viste at SAV kunne påvises tidligere i sjøvannprøver tatt inne i merdene, sammenlignet med prøvene tatt av fisk i de månedlige prøveuttakene. Det ble også funnet at jo høyere SAV-konsentrasjon det var i sjøvannsprøvene, jo nærmere i tid ble SAV-påvisning gjort hos fisk.

Ressursbesparende og dyrevelferdsvennlig

Lisa-Victoria Bernhardts forskningsarbeid viser at vannfiltreringsmetoden kan være en kostnadseffektiv, tidsbesparende, ressursbesparende og ikke minst dyrevelferdsvennlig tilnærming for SAV-overvåking, med mulighet for tidligere implementering av sykdomskontrolltiltak. Metodikken har sannsynligvis også potensial for å kunne tas i bruk for å påvise andre vannbårne patogener utover SAV