Tror på søkerstorm innen utviklingskonsesjoner

- Sjømateksporten i Norge fra januar til oktober i år ligger så langt på 65 milliarder kroner, sa Fiskeriminister Per Sandberg fornøyd da han innledet "Teknologisk Innovasjon i lakseoppdrett-seminaret" i anledning Cermaq sin offisielle åpning av settefiskanlegget på Forsan i Nordland.

Han klippet snoren på det nye moderne anlegget, men var også der for å snakke om utviklingskonsesjoner.

- Alle søknadene er det Fiskeridirektoratet som behandler. Så jeg skal være forsiktig når jeg går gjennom disse konseptene, sier Sandberg innledningsvis.

Les også: Cermaqs største investering noensinne offisielt åpnet

Han påpekte at ingenting overasker han når det gjelder teknologiutvikling i havbruksnæringen.

- Utviklingen bekrefter det inntrykket jeg har fått som minster rundt på mine reiser, at alt er mulig. Norsk næring og næringsliv er langt foran andre land som har like interesser. Vi har ett kjempe fortrinn. Dialogen og åpenheten mellom forskning, næring og regjeringen er unik i Norge, sier ministeren engasjert. 

Han sier at denne regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i oppdrettsnæringen.

- Dette betyr likevel ikke at næringa skal vokse raskt til himmels eller fjerne alle sine fotavtrykk i naturen. Nei, og dette er viktig. God havbrukspolitikk er balanse. Balanse og forutsigbarhet, som betyr at næringa skal få vokse innenfor miljøets tålegrenser. Og at den enkelte oppdretter skal ha et forutsigbart regelverk å forholde seg til, konstaterer Frp-politikeren.

Utvikling

Han fremmer at det er to viktige tiltak han er satt til å utføre innenfor (blå)grønn vekst, nemlig Stortingsmelding nr 16 ("Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett) og utviklingskonsesjoner.

-  I dag skal jeg snakke om utviklingskonsesjoner som er en ny generasjon oppdrett, der jeg fra min side føler det er en god miks av eksisterende oppdrett mikset med ny teknologi og tenking.

Sandberg mener vi kommer til å se en kombinasjon av ulike metoder med konsepter både offshore, onshore, lukkede anlegg og på eksponerte lokaliteter. Han påpeker også at næringen skal løse flere av de utfordringer de står ovenfor når det gjelder arealmangel, svinn, lus, rømming, vekst og sykdom.

- Det er få bedrifter i Norge som gjør det samme i dag som for 30 år siden. Når det er sagt, så må vi kunne si at norsk havbruksnæring nok har vært skyldig i å ha lent seg litt for mye på gammel teknologi, litt for lenge: det har ikke vært et kvantesprang fra teknologien som oppdrettspionerene på Hitra utviklet på syttitallet, frem til det oppdrettsanlegg langs kysten baserer driften på i dag. Kvantesprangene i oppdrettsnæringa har først og fremst vært gjort innen fiskehelse med utvikling av vaksiner. sier Sandberg, som er glad for den teknologiske utviklingen de nye tillatelsene har gitt mulighet for.

- Kommer flere

- Listen over tillatelser er blitt lang, per i dag har vi fått inn 40 søknader, og jeg vet at det kommer flere. Det er jo beviset på at næringen ønsker å være med på teknologi-utvikling. Det er ikke småtteri de konseptene som kommer til å bli søkt om, her snakker vi ambisjoner om 60-90 tillatelser. Hvis alle får ja, tilsier dette investeringer på 15-20 milliarder norske kroner.

Utviklingskonsesjonene er førstemann til møllen prinsippet, og Sandberg påpeker at det ikke er satt grense på når en søknad kan komme inn.

- Formålet vårt med dette tilbudet er å løse mange utfordringer som næringen står ovenfor, og samtidig bygge nye broer til andre næringer. Det som er viktig er om planen for prosjektet gjennomføres ikke om prosjektet blir vellykket. Dersom målkriteriene oppfylles, kan tillatelsene konverteres til kommersielle tillatelser, sier han.

Han påpeker at mange av de som har søkt om konsesjoner nå vil få svar av Fiskeridirektoratet i løpet av kort tid.

- I løpet av neste år, vil vi se at investeringslysten vil ta helt av, sier Sandberg avslutningsvis.

Presenterte iFarm

Cermaq er ett av selskapene som har søkt om utviklingskonsesjoner, og ga gjestene og ministeren ett innblikk i deres søknad. Denne er basert på nyvinningen iFarm, et konsept som har sitt utspring i flaskesorteringsteknologi,

- Med iFarm går vi over fra gruppebasert drift til individuell registrering og behandling av hver enkelt laks, sier fungerende adm.dir. i Cermaq Norway, Snorre Jonassen. Med dette konseptet holdes fisken på en viss dybde i merden, sier administrende direktør Snorre Jonassen i Cermaq, i en pressemelding.

- Når fisken svømmer opp for å fylle svømmeblæren, ledes den gjennom en sensor og blir identifisert, veid og sjekket for lus. Teknologien i sensoren gjør at man kan følge hvert enkelt individ fra smolt og fram til slakt. Dette gjør at vi kan sortere fisken ut fra vekt og ta ut slakteklar fisk uten å stresse fisken. Det gjør også at vi kan redusere lusebehandling ved at vi kun behandler den fisken som har lus. IFarm er et teknologisk sprang for oppdrett i åpne merder, avslutter Jonassen.

Se video av konseptet her.

https://www.youtube.com/watch?v=SvMusv4R8qE&feature=youtu.be

Les også: Cermaq søker om utviklingskonsesjoner til iFarm-prosjekt