Mer gjenbruk av plast
Bachelorgradsstudentene Eline Gridset, Hannah Thorunn Monsø og Andrea P Helåsen tester plasten i oppdrettsmerdene. Målet er økt gjenbruk og bedre miljøvennlighet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I Åndalsnes i Romsdal ligger bedriften Plasto as. Plasto produserer komponenter i oppdrettsmerder og har stort fokus på bærekraftig produksjon. Derfor undersøkes nå plastens egenskaper, med tanke på gjenbruk.
Bedriften har samarbeidet med kunnskapsmiljøene i mange år allerede og har hatt en rekke masterstudenter som har skrevet sine oppgaver med utgangspunkt i bedriften. Denne gangen har de tre bachelorstudenter knyttet til seg.
- Vi utvikler kunnskap og teknologi for å muliggjøre resirkulert material på en mer kostnadseffektiv måte. Målet er å dokumentere hvordan plastens mekaniske egenskaper blir påvirket av et levd liv, sier Runar Stenerud i Plasto.
Det finnes mye kunnskap om plastens egenskaper, når den er ny. Men langt mindre kunnskap om plastens egenskaper etter år i sol og sjø. Ei oppdrettsmerd står gjerne i havet i fem til ti år før den skiftes ut. Med ny kunnskap, kan plasten i merdene brukes flere ganger, men da må de vite mer om hva hav og sol gjør med plastens egenskaper. Studentene tester prøver av ulike typer plast i et UV- kammer. Resultatene vi si mye om muligheter for gjenbruk.
- Dette er absolutt verdt innsatsen fra vår side, forteller Plasto. Nå får vi kvantifiserbare data på hvor mye plasten forringes og kan dermed ta stilling til hvordan vi skal heve kvaliteten på plasten før vi bruker den på nytt, eventuelt ta høyde for svekkede egenskaper i produktdesign, sier Stenerud.
Studentene på materialteknikk har hatt besøk av Stenerud i laboratoriene i Trondheim. Ellers foregår kontakten via e-post og skype. De motiveres av muligheter for økt gjenbruk.
- Til nå har bedriften brukt ny plast. Det langsiktige målet er å ta plasten og bruke den på nytt i flere sykluser. Da må de vite hvordan egenskapene forringes i sol og sjø. Slik kunnskap vil være bra for business og bra for miljøet, understreker studentene.
- Resultatene fra studentenes oppgave integreres og kvalitetsikres i et BIA-prosjekt vi har i samarbeid med AKVA-group, Pipelife, SINTEF Manufacturing og NTNU Gjøvik. Alternativet for oss er å leie inn konsulenter. Gjennom et studentsamarbeid slipper vi det. Vi får smarte hoder og de får relevante oppgaver å jobbe med, avslutter Stenerud.
Forskningsrådets kapasitetsløftprosjekt Brohode Havbruk 2050 ønsker at flere følger eksemplet til Plasto og studentene Eline Gridset, Hannah Thorunn Monsø og Andrea P Helåsen. Brohode Havbruk 2050 bistår studenter og forskere på jakt etter aktuelle faglige oppgaver og næringa med å finne løsning på sine problemstillinger.
