- Fantastisk utvikling for sjøørreten

Siden 2017 har SalmonTracking-programmet registrert en årlig oppvandring av ca. 4.000 sjøørreter i Granvinsvassdraget. Utgangspunktet da registreringen startet var at mange trodde at elven var «død», med lite eller ingen sjøørret. Registreringene viser imidlertid at innsiget av sjøørreter til Granvinsvassdraget er et av de største i Norge.

De siste syv årene har forskningsprogrammet SalmonTracking 2030, årlig overvåket opp mot 50 elver i Hordaland og Sogn og Fjordane. Overvåkingen har foregått ved bruk av kamera i elv, radio- og chipmerking av fisk, el-fiske i elv mm. Samlet har en hatt flere hundre antenner i elv og fjordsystem for å se på hvordan fisken fra ulike vassdrag vandrer, hvordan og hvor den svømmer i fjordsystemene, hvor lenge den er i sjøen mm. Forskningsprogrammet er det største internasjonalt på systematisk kunnskapsbygging om bestandene av laks og sjøørret. Det er frem til i dag bruk mer enn 150 millioner kroner, og Vestland Fylkeskommune, Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond mfl. har finansiert kunnskapsbyggingen sammen med havbruksnæringen i Vestland Fylke. 

Gjennom flere år har ulike instanser pekt på havbruksnæringen som årsaken til nedgangen i bestan dene av laks og sjøørret. Forskere og forvaltning har bl.a. brukt lakselus på sjøørret som indikator på hvor dårlig det står til med villaksen. Når tidsseriene nå viser at antallet sjøørret tvert imot øker, samtidig som villaksinnsiget også har en god utvikling, betyr det da at havbruksnæringen får æren for den positive utviklingen? 

Gjennom overvåkingen i ulike elver, har det kommet frem flere forhold som det vil være interessant å øke kunnskapsnivået om: 

- Antall smolt som registreres utvandret om våren er langt lavere enn hva som teoretisk er beregnet. Det kan tyde på at forholdene i mange elver ikke er til gunst for laksen og sjøørreten, til tross for at gytebestandsmålet nås. Unntaket er Ervikelva på Stadt, der det registreres flere smolt ut av elven enn hva som er teoretisk beregnet. I Nausta har elveeier laget, sammen med flere instanser, restaurert deler av elven, og slik fått en kraftfull vekst i yngelproduksjonen.

- Forholdstallet mellom utvandrende smolt og tilbakevandret laks og sjøørret i flere elver, viser en helt annen prosentskala enn teoretisk beregnet. Tilbakevandringen er rett og slett høyere enn det som over år er kommunisert.

- Oterbestanden, som i mange ti-år var truet, har vært i god vekst de siste årene, og registreres nå i mange elver. Dette er blitt en utfordring, spesielt i mindre elver. Oteren spiser laks og sjøørret, og det kan spesielt ha stor påvirkning på ungfisk-nivå. 

- I Oselva er gjedden blitt en utfordring, og registreres nå i hele vassdraget. Gjedden er en rovfisk som forsyner seg godt av ungfisk av laks og sjøørret. 

- Det er registrert høye verdier av aluminium på sjøørret og villaks i bl.a. Uskedalselva og Ytredalselva. Denne type forhold svekker laksesmolten i saltvannsfasen. mm. 

Når sjøørrettallene i Granvin ble så bra som i 2021, så er det lett å juble. Og det skal en. Men, 2021 var et varmt og tørt år. Vi husker alle en varm og nedbørsfattig vår og sommer. Det kan ha betydd at noen sjøørret ikke kom opp i den elven de ønsket, og svømte videre til Granvin, der det var nok vann, og en innsjø å oppholde seg i. Det andre kan være at fjorden ble så varm at den ble utrivelig for sjø ørreten. Det positive er at den kom seg i ferskvann. Det som bekymrer, er at forvaltningen av sjøørret er basert på enkelt-elver og ikke regioner. I dette ligger at en kunne risikert et overfiske på bestanden i Granvin i 2021, som igjen kunne svekket bestandene i andre elver årene senere. Her har forvaltn ingen en jobb å gjøre. Den må tenke nytt og i større grad regionalt i sin forvaltning av sjøørret og også villaks. 

Det er bort imot umulig å peke på at en instans/ett forhold er skyld i en opp/nedtur for villaks og sjøørret. Det voldsomme trykket mot havbruksnæringen over tid, må sies å ha vært uheldig. En ser ut til å ha mistet fokus på helhet, og samtidig fokus på samhandling. Det har ikke tjent verken villaks, sjøørret, elveeiere eller havbruksnæring.

Havbruksnæringen i Vestland fylke er glad for at den tok mot til seg og initierte forskningsprogram met SalmonTracking 2030, og at bl.a. Vestland fylkeskommune hadde troen på programmet. Samtidig er næringen takknemlig for de mange elveeierlag som har gitt tillatelse til forskningen, og tålmodig fulgt med på utviklingen.

Kunnskapsbygging over tid er viktig for å forstå utviklingstrekk i omgivelsene. Teoretiske beregninger er gjennom SalmonTracking 2030 i større grad avløst av faktabaserte registreringer. Alt kan bli bedre, og vi er på rett vei. 

Hele rapporten kan også leses her.