- Kunnskapsnivået øker når en kobler ulike data sammen

Even Søfteland

Sekretær, PO3/4 Kunnskapsinkubator

NALO-overvåkingen til Havforsknings­instituttet har pågått siden slutten av 1990-tallet. I dette programmet har en trålt etter utvandrende smolt av villaks og sjøørret ca. fire uker på våren i bl.a. Hardangerfjorden. Tallene har en bearbeidet og lagt ut på forsknings­plattformen www.NMDC.no. Går en inn på denne plattformen og søker opp data fra postsmolttrålene vil en se hvor mange smolt som er trålt, hvor de er trålt, vekt, antall lus, elv fisken stammer fra mm.

I 2017 etablerte havbruksnæringen i Vestland fylke forskningsprogrammet SalmonTracking 2030. I dag overvåkes ca. 50 lakse- og sjøørretelver. Det brukes videoovervåking i enkelte elver. I andre ulike typer merker i fisken som registreres på antenner og lyttebøyer i innsjøer, elver og i fjorden. I mange elver registrerer en sjøørret som vandrer til­bake for å avluse seg, og i atter andre sjekker en blant annet ut forekomsten av aluminium på gjellene til laks og sjøørret. I noen elver brukes flere av metodene samtidig.

Staten etablerte i 2017 et Trafikklys­system som skal regulere vekst og nedtrekk i havbruksnæringen. Dette systemet er basert på 4 fysiske måle­metoder i sjø samt 4 ulike modellerings­verktøy. Systemet er bygget opp med en Ekspertgruppe (forskere), og med en Styringsgruppe (forskere) over denne.

Granvinsvassdraget 2022

I NALO-trålene til Havforsknings­instituttet ble det våren 2022 fanget 9 laksesmolt en genetisk mente kom fra Granvin. Disse 9 fiskene hadde 0,059 lus/gram kroppsvekt. Har en mer enn 0,3 lus/gram kroppsvekt antar forskerne i Trafikklyssystemet at laksen dør.

De 9 fiskene fra Granvin ble fanget i NALOtrålene som følger: 4 stk. fra 10.–12. mai, 2 stk. 17. mai, og 3 stk. 20–22. mai. Alle fanget i ytre del av Hardanger­fjorden, og i flere ulike trål. Som en del av den offentlige finansierte trafikklys­overvåkingen i Hardangerfjorden, settes det ut «smoltbur» langs fjorden. Dette er små bur som inneholder et gitt antall laksesmolt, der fisken står og «samler» lus/måler et gitt lusetrykk i en periode.

I 2022 var burene satt ut i to perioder, der den første var fra 12–26. mai, samme periode som smolten fra Granvin var trålt i ytre del av fjorden. I denne perioden fikk samtlige bur «grønt» lys, underforstått at lus ikke var en utfordring. Det legges for sikkerhets skyld til at burene i den andre perioden, 25. mai–9. juni, hadde ca. 50 % grønne bur og ca. 50 % gule bur, så heller ikke i denne perioden var lus et større problem.

Utvandring 2022

En laksesmolt fra Granvinsvassdraget bruker i snitt 8,1 dager til sørspissen på Huglo/Stord. Farten er basert på laksesmolt merket med akustiske merker (radiomerker) i Granvins­vassdraget, og registrert på rundt 150 lyttebøyer i fjorden.

I Granvinsvassdraget har Salmon­Trackingprogrammet tre metoder som registrerer utvandrende/ innvandrende fisk: videoovervåking i tverrsnitt av elv, fisk med en liten datachip i buken/antenner i elv, fisk med et akustisk merke i buken/ lyttebøyer i elv/innsjø/fjord.

Ifølge laksesmolten som var akustisk merket, forlot ca. 75 % av fisken elven innen 17. mai. Utvandringen startet i slutten av april. Dette utvandrings­forløpet støttes også av registreringene av fisken som var merket med en liten datachip (Pitmerke). Av laksesmolten som ble registrert på videoovervåking, forlot ca. 75 % elven innen 22. mai.

På bakgrunn av overnevnte utvandrings­forløp, og fangsten av de 9 laksesmoltene fra Granvin, kan vi anta at NALO-trålingen traff utvandringsforløpet fra Granvinsvassdraget i 2022. Utvandringen var tidlig, også hovedutvandringen.

Ny kunnskap

I NALO-trålene ble laksesmolten fra Granvinsvassdraget målt med 0,059 lus/ gram kroppsvekt, og langt under det Ekspertgruppen i Trafikklyssystemet tolker som dødelighetsgrensen på 0,3 lus/gram kroppsvekt.

I Trafikklyssystemet brukes det også 4 modelleringsverktøy, samtidig som Ekspertgruppen tolker ulike sider ved ulike resultater.

I modelleringsverktøyene blir dødelig­heten på utvandrende laksesmolt fra blant annet Granvinsvassdraget modellert og estimert. I 2022 ble den modellerte, og senere korrigerte/2023,

dødeligheten estimert til 51 % for all smolt som svømte ut fjorden fra Granvin. Men for den tidlig utvandrende laksesmolten ble den modellerte dødeligheten estimert til 46,4 %. Sistnevnte harmonerer med tiden de 9 laksesmoltene ble registrert/ de fysiske målingene i Granvinsvassdraget tilsa at laksesmolten vandret fra elv. Når forskerne i Trafikklyssystemet deretter «områdekorrigerer» lakselus­dødeligheten var den estimerte dødeligheten for laksesmolten i Granvinsvassdraget nå blitt 47 %. Det betyr at ca. halvparten av all smolt fra Granvinsvassdraget i 2022 ble estimert til en dødelighet på nesten 50 %.

Granvinsvassdraget ligger et stykke inne i Hardangerfjorden. Nesten helt ytterst i fjorden finner en Etnevassdraget. Laksesmolten som ble genetisk sporet tilbake til dette vassdraget, hadde i snitt 0,22 lus/gram kroppsvekt. Denne fisken ble trålt i de samme områdene som laksesmolten fra Granvin, og noen i de samme trålene. Men, denne lakse­smolten ble kun ilagt en områdekorrigert dødelighet på 23,7 %, noe som er ca. halvparten av det som ble estimert for laksesmolten fra Granvin. Dette til tross for at det observerte snittet av lus/gram kroppsvekt var betydelig høyere for Etne enn Granvin. Selv ikke utvandrende laksesmolt fra elven med høyest observert lus/gram kroppsvekt, Uskedalselva, ble modellert til en dødelighet i nærheten av laksesmolten fra Granvinsvassdraget. I Uskedalselva, som ligger langt ute i fjorden, hadde smolten i snitt 0,66 lus/gram kroppsvekt. I Granvin 0,059 lus/gram.

Havbruk

De første målingene fra Salmon­Trackingprogrammet i 2017/18 ga et signal om at smolten gikk tidligere ut enn før lagt til grunn i forvaltningen. Denne nye kunnskapen førte til at hav­bruksaktørene endret perioden for de felles avlusningskampanjene på våren. Nå ble perioden utvidet til å starte 1. april, 14 dager før Mattilsynet sin periode der selskapene er pålagt en lusegrense under 0,2 kjønnsmodne holus/fisk. Lusegrensen fra 1. april ble satt til 0,2 kjønnsmodne holus/fisk.

Pr. 1. mai 2022 var det i snitt 0,07 kjønnsmodne holus/ fisk i havbruks­anleggene i hele Hardangerfjorden. Ned fra 0,08 kjønnsmodne holus/fisk 1. april. Pr. 1. mai 2023 var dette ytterligere redusert til 0,03 kjønnsmodne lus/fisk i Hardangerfjorden.

Avslutning

Havbruksaktørene i Hardangerfjorden har over år arbeidet målrettet for å sikre de biologiske forholdene rundt egen produksjon, og i forhold til omgivelsene. Dette er et kontinuerlig arbeid. Antallet lus er over år kraftig redusert i utvandringsvinduet når villakssmolt vandrer fra elven mot havet.

De fysiske registreringene fra Salmon­Tracking-programmet viser at ca. 75 % av laksesmolten vandret ut av elven før ca. 22. mai 2022. Denne laksesmolten var potensielt i ytre del av fjorden før utgangen av mai, og noen ble trålt i NALO-Sovervåkingen som nevnt over.

Burene som forskerne i Trafikklyssystemet hadde plassert langs Hardangerfjorden i perioden 12.–26. mai viste kun grønne lys – at lus ikke var en negativ påvirkningsfaktor. Havbruks­anleggene hadde pr. 1. mai i snitt 0.07 kjønnsmodne holus pr./fisk i anleggene. Forskerne i Trafikklyssystemet kom frem til at utvandrende villaks fra Granvin ble påført en estimert dødelighet på 47 % i 2022.

Når en setter sammen gammel, ny og faktisk kunnskap fra flere kilder, ser en at det bilde som ble estimert i 2022, og korrigert av Trafikklys-forskerne i 2023, ikke kan være korrekt. Det betyr at en eller flere forutsetninger for den estimerte dødeligheten i Trafikklys­systemet må være unøyaktig, eller i verste fall feil.

Når en bruker mange milliarder hvert år på tiltak for å redusere havbruks­næringens påvirkning overfor bl.a. villaks og sjøørret, er det viktig at tiltakene både treffer og er målbare. Unøyaktigheter og feile konklusjoner er et hinder for å faktisk bli bedre. For faktisk å kunne styrke forholdene for villaks og sjøørret. 

Slik kan det ikke være.