Er det sammenheng mellom lus i havbruk og lus på utvandrende villakssmolt?

Det skriver Even Søfteland i PO3/4 Kunnskapsinkubator i en kronikk. Den er gjengitt under:

Havbruksnæringen i PO3 og PO4 gjør gjennom året, og spesielt hver eneste vår, en enorm innsats i å holde lusetallene så lave som mulig når villakssmolten vandrer ut av elvene. Ny sammenstilling av data fra havbruksanleggene og fra trål etter postsmolt i fjordene gir ikke den entydige sammenheng mellom antall fisk/antall kjønnsmodne hunnlus i havbruksanleggene og antallet lus som blir observert på utvandrende villaks-smolt fanget i trål i NALO-overvåkingen (Havforskningsinstituttet). 

Når en ser på tabellen over er det vanskelig å se et logisk mønster mellom antall fisk og lus i havbruk og antall lus en finner på utvandrende laksesmolt. I 2018 var det for eksempel nær 14 millioner fisk i havbruksanleggene i Sognefjorden og Sognesjøen som til sammen hadde nær 1,4 millioner voksne hunnlus på seg. Likevel ble det funnet lite lus på den utvandrende smolten. I 2023 var det derimot motsatt. Da var det bare 6,8 millioner fisk totalt i området, med til sammen 0,3 millioner voksne hunnlus. Likevel ble det funnet nær fire ganger mer lus på den utvandrende laksesmolten enn i 2018.

Dagens Trafikklyssystem, som enkelt forklart regulerer forholdet mellom lus i havbruksanleggene og lus på utvandrende laksesmolt, gir ikke svar på de nevnte forholdene. De faktiske tallene viser at det er mere lus annethvert år på den trålte smolten, men at dette er motsatt år av når det er mest fisk og lus i havbruksanleggene. Situasjonen gjør det vanskelig å se en entydig sammenheng mellom de to observasjonene av lus i havbruksanlegg og lus på utvandrende smolt. Vi ser også det samme mønsteret i Hardangerfjorden i PO3. År med mer fisk og mer lus i havbruk gir mindre lus på utvandrende villaks-smolt fanget i trål. 

Forannevnte målinger tilkjennegir at kunnskapsnivået om årsak/virkning ikke godt nok fanges opp i dagens Trafikklyssystem. Fakta er at ingen produksjonsområder i Norge har klart å redusere antall lus mer effektivt enn havbruksaktørene i PO4 og PO3 det siste tiåret. Denne nedgangen beskrives også av både Mattilsynet og Veterinærinstituttet (s 171-174). Likevel ser det ikke ut til å gi noen effekt for utvandrende villaks-smolt, og fiskeriministeren mener at løsningen er å produsere enda færre fisk i havbruksanleggene i PO3 og PO4 (Vestland fylke). Men når færre fisk og færre lus i havbruk ikke ser ut til å gi mindre lus på villaks-smolten, stiller næringen spørsmål ved om vi er på riktig kurs. 

Det har kostet svært mye å klare å redusere lusetallene så mye som havbruksaktørene i PO3 og PO4 har gjort – både gjennom forebyggende tiltak, men også i form av avlusinger.

Avlusinger er en påkjenning for laksen vi har i merdene våre. Dødeligheten i sjø har økt som en følge av dette. Slik kan det ikke fortsette. Skal vi styrke forholdet mellom villaksen og havbruksnæringen kreves det en helt ny kunnskapsplattform enn den som i dag ligger i dagens Trafikklyssystem. Tiden er inne for å tenke nytt, og i betydelig grad styrke kunnskapsgrunnlaget rundt villaks og havbruk.