Søker bærekraftige slamløsninger for SalMars nye Senja smoltanlegg
Det nye anlegget forventer å ha en produksjon på 3600 tonn i tillegg til det eksisterende anlegget som i dag produserer 2200 tonn smolt årlig. Med stor slamproduksjon ser SalMar etter bærekraftige løsninger hvor slam kan bli brukt som en ressurs istedenfor avfall.
Betydelig slamproduksjon
Anlegget forventes å håndtere slam fra en utfôring på totalt 5800 tonn årlig, og Stein Roar Ernstsen i SalMar Settefisk avd. Senja er klar på at det er viktig for SalMar at slammet må ses på som mer enn avfall.
- Når vi vet at slam fra oppdrettsanlegg kan være en viktig ressurs for andre deler av samfunnet, har det vært et fokus for oss å sikre videre forvaltning av denne ressursen, at det faktisk blir utnyttet i segmenter hvor det har en stor verdi, forteller Ernstsen i en pressemelding.
God erfaring
SalMar Settefisk avd. Senja har hatt god erfaring med slamanlegget i Senja 1, og har derfor valgt å investere i en utvidelse av dette for å håndtere slammet fra det nye anlegget i tillegg.
- Sterner har en profil som passer våre verdier godt. De er alene om teknologien som behandler slammet slik at det beholder de riktige næringsstoffene som landbruket i Norge trenger i gjødselproduksjon. At vi kan levere en gjødselråvare til hjemmemarkedet er en stor fordel. Dette bidrar til at klimaavtrykket fra anlegget vårt reduseres betraktelig. Samtidig opplever vi at det er flere interessenter med forskjellige bruksområder for slam i regionale prosjekter, sier Ernstsen.
Slam for sementproduksjon
Kjent for mange er muligheten til å omdanne slammet fra oppdrettsanlegget til gjødsel, men en mindre kjent mulighet er nytten fiskeslam kan ha for sementproduksjon.
Norcem er en av Norges største produsenter av sementbaserte produkter, en bransje som bruker mye fossilt brennstoff i produksjonen. Robert Eliassen, leder for slambehandling og biogass i Sterner forteller at de nå ser på et mulig samarbeid mellom fabrikken til Norcem på Kjøpsvik og Slamprodusenter.
- At slam er en ressurs er vi ikke i tvil om, og vi ser stadig på nye løsninger som muliggjør enda mer lokal utnyttelse av det som tidligere har vært sett på som avfall. Dialogen vi nå har med Norcem på Kjøpsvik er veldig interessant. De kan benytte slammet som et brennstoff i sin produksjon, dette vil ikke bare åpne nye dører til flere bruksområder for tørket fiskeslam, men det vil også bidra til at sementproduksjonen vil ha et langt mindre CO2 utslipp enn tidligere, sier Eliassen.