Sjømatnæringen blir stadig viktigere for Norge

SINTEF Ocean har gjennomført en årlig analyse med utviklede modellrammeverk og datakilder fra SSB siden 2004. Ringvirkningsmodellen inkluderer direkte ringvirkninger, som skapes hos selskaper som leverer direkte til aktørene i kjerneleddet. Indirekte ringvirkninger inkluderes også ved at man inkluderer effekter fra de som selger varer og tjenester til direkte-leverandørene, skriver de i en pressemelding.

Verdiskapning i sjømatnæringen

I 2021 var beregnet verdiskapning, målt i bidrag til BNP på ca. 60 milliarder kroner i sjømatnæringen, som er en jevn stigning fra de foregående år. Ved å beregne verdiskapingen inklusive ringvirkninger i annet næringsliv var verdiskapingen for 2021 beregnet til ca. 113 milliarder kroner.  

- Det var særlig økning fra havbruksnæringen som bidro til den samlede oppgangen i verdiskaping i 2021, ledet av god etterspørsel og markant prisoppgang i markedene for laksefisk. For fiskeriene ble det en liten nedgang i 2021, som ble preget av høyere driftskostnader, blant annet på grunn av høye drivstoffpriser, forteller seniorforsker i SINTEF Ocean, Ulf Johansen.

Eksport av norsk sjømat

Eksportverdien i 2021 var i hovedsak drevet av fortsatt høy etterspørsel etter laks, som satte ny rekord for eksportverdi dette året, men også eksportprisen på ørret og mengden torsk var gode bidragsytere.

- Det kan derimot bemerkes at eksportprisen for fersk og fryst torsk opplevede en nedgang på hhv. 16 % og 8 %, særlig drevet av volumvekst, redusert etterspørsel i HoReCa-markedet (hotell, restaurant og catering) pga. COVID-19 og en sterkere krone mot viktige markeder, sier Johansen.

Mens eksport av norsk sjømat de siste årene har nytt godt av en svak kroneverdi sett opp mot andre viktige valutaer som EUR og USD, kan bildet endre seg i de kommende årene med uro i finansmarkedene, høy internasjonal inflasjon og en fare for økonomisk resesjon i sentrale markeder, melder SINTEF. 

Les hele SINTEF rapporten her: