Illustrasjonsfoto av dødfisk.

Dette døde laksen av i andre tertial

Ny rapport viser at infeksjonssykdommer er den ledende dødsårsaken for laks i norske oppdrettsanlegg.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver Veterinærinstituttet på sin hjemmeside.

På landsbasis ble infeksjonssykdommer registrert som den viktigste dødsårsaken for laksefisk på lokaliteter til selskaper som registrerer dødsårsaker i databasen til AquaCloud i andre tertial, fra mai til august. Dette er i tråd med registreringene for årets fire første måneder, men det er store regionale forskjeller og variasjon over tid.

Gjennom en avtale med Sjømat Norge har Veterinærinstituttet tilgang til data for standardiserte registreringer av dødsårsaker hos laksefisk i databasen til AquaCloud. Det er frivillig for oppdrettsselskapene å dele dødsårsaker, som omfatter seks hovedkategorier og flere underkategorier. 

Basert på data fra Fiskeridirektoratet, står selskapene som deltar i prosjektet for omtrent halvparten av den stående biomassen i sjø i andre tertial av 2024. Kategoriseringen gir en indikasjon på årsaker til dødelighet nasjonalt og i ulike geografiske områder, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av sykdomsforekomst og andre årsaker til dødelighet. Registreringene kan bli oppdatert, men det vil i så fall trolig være små endringer som ikke har noe å si for de overordnede konklusjonene.

Infeksjoner, skader og ukjent

På landsbasis sto infeksjonssykdommer for 35 % av dødeligheten i andre tertial, mens skader sto for 30 %. Ukjent årsak er oppgitt for 22 % av dødeligheten. Infeksjonssykdommer var også den meste frekvente dødsårsaken i første tertial (46 %), men andelen fisk som døde av infeksjoner er altså lavere i andre tertial enn første tertial. 

Vintersår er den hyppigst registrerte infeksjonssykdommen med flest registreringer i mai og færrest august. Hjertesprekk (kardiomyopatisyndrom) har også vært en relativt hyppig registrert dødsårsak gjennom sommeren. Håndtering oppgis som en viktig årsak til skader. 

På den andre siden synes miljøforhold å ha hatt liten betydning for dødelighet i andre tertial, noe som står i kontrast til første tertial da miljøforhold knyttet til manetskader var en relativt viktig bidragsyter til dødelighet særlig i de fire nordligste produksjonsområdene (PO10-13).

Infeksjonssykdommer har hatt størst betydning for dødelighet i de fire sørligste produksjonsområdene (PO1-4) og de fire nordligste produksjonsområdene (PO10-13) hele perioden sett under ett, mens skader har hatt størst betydning i de fem øvrige produksjonsområdene (PO5-9). 

I de fire nordligste produksjonsområdene er også fysiologiske årsaker knyttet til mistilpasning og smoltifisering anført som en viktig dødsårsak i mai og juni. Dette er i tråd med registreringene for lokaliteter i de nordligste produksjonsområdene i samme tidsrom i fjor.

Andelen (prosentvis) av registrerte dødsårsaker fordelt på de seks hovedkategoriene A-F i perioden januar-august 2024 og tre grupper av produksjonsområder: 1-4 (Svenskegrensen til Stadt), 5-9 (Stadt til Vesterålen) og 10-13 (Andøya til Øst-Finnmark). Kategoriseringa gir en indikasjon på årsaker til dødelighet nasjonalt og i ulike geografiske områder, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av sjukdomsforekomst og andre årsaker til dødelighet.

– Det er som forventet at vintersår og miljøforhold knyttet til maneter vurderes å ha mindre betydning som dødsårsaker i sommermånedene enn i første tertial, sier Torfinn Moldal, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.