Fant ikke resistens mot nytt lusemiddel
Virkestoffet imidakloprid ble tatt i bruk mot lakselus i 2021. I 2022 ble det inkludert i resistensovervåkningsprogrammet for lakselus. Her ble det ikke funnet tegn til resistens, kun naturlig variasjon i sensitivitet.
Det skriver Veterinærinstituttet på sin hjemmeside.
Overvåkningsprogrammet for resistens hos lakselus, som Veterinærinstiuttet har utført på vegne av Mattilsynet siden 2013, har oppsummert resultatene for 2022. For første gang i 2022 ble resistens mot et virkestoff fra en stoffgruppe som er ny for lakselus, imidakloprid, inkludert i programmet. Det ble ikke funnet tegn til resistens mot imidakloprid, men en naturlig variasjon i sensitivitet ble beskrevet. Bruken av middelet har så langt vært moderat; med 29 resepter i 2021 og 54 resepter i 2022.
– Selv om næringa nå har tilgang til et nytt legemiddel med god effekt mot lus, er det en fordel at bruken er begrenset. Det kan hindre rask resistensutvikling også mot dette legemiddelet, sier fagansvarlig for legemiddelforbruk ved Veterinærinstituttet, Kari Olli Helgesen.
Legemiddelbruken mot lakselus, målt i antall resepter med lusemidler, holdt seg stabil fra 2021 til 2022. Det ble sett en liten oppgang i bruken av azametifos og imidakloprid, mens emamektinbenzoat fortsatt var det mest forskrevne virkestoffet mot lus. Resistenstester utført på lakselus langs hele norskekysten viste at det fortsatt var utbredt resistens mot pyretroider, azametifos og emamektinbenzoat. Det ble funnet noe mindre resistens mot hydrogenperoksid. Resistensnivået mot legemidler holdt seg relativ stabilt, med en mulig svak nedgang for deltametrin og azametifos.
Bruken av medikamentfrie metoder mot lakselus totalt sett økte i 2022, slik den har gjort i alle år siden 2016 med unntak av 2021. Det som spesielt bør nevnes er at antallet uker der oppdrettere rapporterte bruk av mer enn én medikamentfri metode på samme lokalitet økte; fra 5,4 prosent av ukene i 2021 til 11 prosent i 2022. Bruken av ferskvannsavlusninger økte også i 2022; til 528 uker. Dette inkluderer de ukene der ferskvann var én av flere behandlingsmetoder som ble brukt.
Ved å teste lus, ble det ikke sett klare tegn på at lus fra områder med hyppigere bruk av ferskvann tålte lavere saliniteter bedre enn lus fra områder med mindre bruk. Dette i motsetning til i 2021, der det ble funnet forskjeller i salinitetstoleranse mellom lus fra disse to områdene. I områdene med hyppigere bruk av ferskvannsavlusninger ble det ikke sett en endring over tid i toleransen når resultatene fra 2019-2022 ble analysert samlet.
