Sjømat Norge: Positivt at kommunene og fylkene får mer

Regjeringspartiene og FrP er enige om å innføre en produksjonsavgift på 40 øret kiloet produsert laks og ørret istedenfor en grunnrenteskatt på havbruket. I tillegg skal vekst fortsatt selges til markedspris og pengene tilføres Havbruksfondet med. Ap og Sp har landet på samme konklusjon og dermed er det nå bred enighet om skatteform- og nivå.

Enigheten mellom regjeringen og Frp betyr at kommunene de neste to årene får 3,25 milliarder i stedet for 2 milliarder og fra 2022 får 40 %, ikke 25 % av inntektene fra havbruksfondet.

- Dette vil gi stabile og viktige inntekter til vertskommunene og – fylkene og skaper samtidig nødvendig forutsigbarhet for havbruksnæringen, mener Sjømat Norge. 

- Det har vært viktig å sikre at mer av vederlaget for vekst blir igjen langs kysten. På vegne av vertskommunene og – fylkene er vi positive til endringene man nå har kommet frem til i revidert nasjonalbudsjett, sier adm.dir i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark i en pressemelding. 

Avviser forslag om grunnrenteskatt

Sjømat Norge mener den politiske enigheten setter et veldig viktig punktum for debatten om grunnrenteskatt, som har skapt stor usikkerhet og uforutsigbarhet for en av våre viktigste eksportnæringer.

- Forslaget fra flertallet i havbruksutvalget ville dramatisk svekket konkurransekraften til den norske havbruksnæringen, og i tillegg stimulert til økte investeringer i andre land. Det ville gitt betydelig mindre oppdrag til norske leverandører og verft, samt at Norge ville gått glipp av mange arbeidsplasser, mener de.

- I kjølvannet av Coronakrisen er det enda viktigere for Norge at vi har vekstnæringer som kan sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Og som i tillegg bidrar til det grønne skriftet. Sjømatnæringen kan skape arbeidsplasser og skatteinntekter og i tillegg alternativ aktivitet til en skadeskutt leverandørindustri, understreker Ystmark.