Laksefabrikk skal gjenvinne kraft i stor skala
Laksefabrikken til SinkabergHansen på Marøya vil kreve mye energi. Et gjennomgripende energifokus vil imidlertid gi en meget høy andel gjenvunnet kraft.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Dette forteller selskapet i en pressemelding.
De forteller videre at resirkulert effekt er beregnet til hele 2,98 GWh – altså nær tre millioner kilowatt timer (kWh) per år.
Leverandør PTG skal levere et komplett energianlegg for bærekraftig kjøling og varme til Laksefabrikken.
- Energisatsningen er meget omfattende og innovativ – og støttet av ENOVA. Første del leveres i oktober i år, og hele anlegget skal være ferdig til sommeren 2021. Energiprosjektet skal leveres i samarbeid med lokal partner Rørvik Kulde, skriver de i meldingen.
Gjenvinner varme
Storsatsningen ved Nærøysund er et høyteknologisk fiskeslakteri med energikrevende prosesser på totalt 17.000 kvadratmeter. Fra 2021 skal årlig opp mot 100.000 tonn laks slaktes og prosesseres. Resirkulert effekt på 3 GWh tilsvarer årsforbruket til nær 200 norske husstander (ved et snittforbruk på 16.000 kWh).
- Hver kveld etter endt produksjon skal om lag 90.000 liter varmtvann benyttes til vasking av anlegget, og i løpet av natta skal produksjonshallene tørkes ved hjelp av et tørkesystem for å forhindre bakteriell vekst, forteller de.
Alt varmtvannet produseres ved å gjenvinne varme fra kjøle- og fryseprosessene i produksjonen. En CO2 varmepumpe skal benyttes til å gjenvinne overskuddsvarmen fra kjøleanlegget med å løfte temperaturen til 70-80°C. Energisystemet leverer også varme for oppvarming av produksjon, kontorlokaler, snøsmelting og til avfuktingssystemet.
Utskjelt CO2 til nytte
PTG er blant de ledende på industrielle CO2-anlegg. Laksefabrikken på Marøya er det første lakseslakteriet av denne størrelsen som installerer et rent CO2 anlegg. Med unntak av ismaskin med ammoniakk, vil hele kjølesystemet benytte CO2.
– Den normalt så utskjelte gassen blir i denne settingen framtidsrettet, og erstatter syntetiske kjølemedium som har nærmere 4.000 ganger høyere drivhuseffekt. For denne typen industrianlegg regnes ammoniakk som den tradisjonelle løsningen, skriver de videre.
Foruten løsningen med CO2-varmepumpe skal varmeveksling med sjøvann i Nærøysundet være et tredje element for energiøkonomisering.
- SinkabergHansen har nedfelt målsetning om effektive løsninger for en enda grønnere havbruksnæring. Derfor er selskapet medlem av Klimapartnere Trøndelag, hvor det overordnede målet er å bidra til at landsdelens næringsliv skal stå best mulig rustet til morgensdagens lavutslippssamfunn.
FNs bærekraftsmål
– Samlet vil de ulike tiltakene være et betydelig bidrag for oppfyllelse av FNs bærekraftsmål knyttet til energieffektivisering,
- Når vi investerer i et nytt anlegg, må vi tenke på morgendagens konkurransesituasjon og markedskrav. Foruten ytterligere lavere karbonavtrykk fra næringa, vil de samlede tiltakene også gi mer økonomisk drift. Dette er en naturlig forutsetning for ei framtidsrettet og bærekraftig havbruksnæring, sier Laukvik og Sæternes.
PTG og SinkabergHansen har over tid samarbeidet for å prosjektere en effektiv løsning. ENOVA har støttet arbeidet gjennom programmet «energi og klimasatsinger i industri».
- Som leverandør av bærekraftige temperatur- og energiløsninger har vi hatt et fruktbart samarbeid med SinkabergHansen og Rørvik Kulde gjennom mange år, og er glade for å kunne jobbe videre sammen, sier Frode Berg, teknisk leder i PTG.
Overskuddsenergi til oppvarming
Daglig leder Sturla Johansen i Rørvik Kulde verdsetter samarbeidet med SinkabergHansen og PTG i et nyskapende prosjekt.
- Vi vokser med utfordringene. Løsningene med CO2 er framtidsrettet og vil prege lakseslakting og foredling i tida som kommer, mener Sturla Johansen.
Rambøll, rådgivende ingeniører på VVS, har for første gang vært med på å bruke CO2-anlegg for kjøl og frys ved lakseslakteri.
- Dette har gitt oss muligheten å bruke overskuddsenergi til oppvarming av tappevann med høyere temperatur enn ved tradisjonelle NH3-anlegg, som vi har gjort tidligere, sier førstekonsulent Jan Erlandsen i Rambøll.