Sjømatbarometeret 2021: – Klimafotavtrykket må reduseres

Samtidig viser barometeret at næringen trolig ikke vil nå målet om 5 millioner tonn i laks- og ørretproduksjon innen 2050. Under et Webinar arrangert av PwC der de lanserer Sjømatbarometeret for 2021, spør de Marte Vassbotten om glasset er halvfullt eller halvtomt for norsk havbruksnæring? 

- Halvfullt! Og det sier jeg fordi utviklingen har gått veldig fort. Det er en ung næring, kanskje noen få år eldre enn meg selv, sier Marte, som ler da hun glemmer egen alder (33).

Marte, som jobber som sjømatrådgiver i PwC, har grunnlagt Sjømatbarometeret sammen med en dedikert gruppe. Medlemmene i PwCs sjømat-team er lidenskapelig opptatt av sjømat, og de brenner alle for å gi næringen en stemme, kommer det frem i en pressemelding. 

For Martes del var det kanskje ikke helt tilfeldig at det var her hun havnet.

- Familien min driver eget oppdrettsselskap på Vestlandet, så jeg har alltid hatt en fot innenfor, sier hun.

Det er liten tvil om engasjementet for sjømat, og Marte starter med spåkulen, og ser cirka 30 år fram i tid:

- Hvorfor vil ikke Norge som sjømatnasjon nå visjonen om 5 millioner tonn laks og ørret innen 2050, Marte?

- Vi er ikke helt der vi burde være. Det må komme nye runder med løyver, og det må komme fortere, sier Marte bestemt.

- Imidlertid har vi i årets barometer oppdatert våre vekstprognoser, etter at det har kommet flere utviklingsløyver, et nytt «trafikklyssystem» og landbasert lakseproduksjon. Men til tross for dette, klarer vi fortsatt ikke å nå 5 millioner tonn-visjonen

Små bærekraftige steg

Selv om Sjømatbarometeret viser at Norge mest sannsynlig ikke vil nå den magiske 5 millioner-visjonen, viser de ulike vekstscenarioene at det ikke er umulig. Imidlertid må visse tiltak på plass for at det skal skje.

Nye løyver er en forutsetning for vekst i produksjonen, forteller Marte, men det er noe annet hun prater ekstra lenge og mye om: at sjømatnæringen skal utvikle seg på en bærekraftig måte. Årets Sjømatbarometer gjør derfor Marte glad: Majoriteten svarer at de nå ser bærekraftig produksjon som en av de viktigste driverne for økt sjømatetterspørsel. I det første barometeret, i 2017, ble bærekraft ansett som en av de minst viktige driverne.

- Hva har ført til en endring på så kort tid?

- Jeg tror mange selskaper ser at kundene er mye mer opptatt av bærekraft nå. Og deres kunder igjen, forbrukeren, er mer opptatt av det.

Sjømat er mer klimavennlig enn en del annen mat. Likevel er det viktig at næringen fremover reduser klimafotavtrykket.

Kunden drar deg i en bærekraftig retning, og myndighetene presser deg til å produsere mer bærekraftig.

Marte forteller at barometeret gir et bilde av en bransje som utvikler seg innen bærekraft, men som fortsatt må modnes. Kun et fåtall bedrifter har bærekraft som en integrert del av sin selskapsstrategi. Riktignok er mange av selskapene små familiebedrifter, og ikke store multinasjonale selskaper.

Allikevel: Er dette godt nok?

Dette er spørsmål som tas opp i Sjømatbarometeret, som foruten tendenser og trender, har til hensikt å skape debatt og utvikling i bransjen.

- Barometeret tar temperaturen på sjømatnæringen hvert andre år. Vi skal gi næringen en stemme og vi ønsker å skape debatt, i samråd med PwCs analyser og perspektiver.

- Vi håper at våre temaer, belyst på en litt annen måte, kan bidra til mer verdiskaping i næringen, forteller Marte.

Norge har “tapt” 500 000 tonn fisk til landbasert anlegg i utlandet

Januar 2021 er det minst 55 globale prosjekt med landbasert oppdrett. 13 av disse har norske selskaper på eiersiden. Marte og teamet i Sjømatbarometeret har beregnet at rundt 65 milliarder kroner investeres i landbaserte prosjekter i utlandet. 

- Det er penger som alternativt kunne blitt brukt i Norge i stedet, sier Marte. De 55 prosjektene kan produsere rundt en million tonn fisk. Til sammenligning produserte Norge 1,4 millioner tonn laks i 2019. Marte tror prisen på laks vil gå ned noe som følge av større produksjon.

- For det første, så er det både vanskelig og veldig dyrt å få sjø-konsesjon i Norge. Vil man vokse i volum, må man finne andre veier. Imidlertid koster det ingen ting å få konsesjon på land. Mange søker derfor lykken der i stedet.

Grunnen til at det så dyrt med konsesjon i sjø, er at det er miljømessige og biologiske utfordringer som må løses. Dermed er bærekraft en driver til at det blir flere prosjekter på land, forteller Marte Vassbotten.

I Norge planlegges det nå cirka 600.000 tonn med laks på land, noe som tilsvarer nesten halvparten av dagens produksjon i sjø. I utlandet? Over én million tonn.

- Hvor viktig vil det være med «laks fra Norge» når du kan få den tilnærmet samme type laksen mange steder i verden? spør Marte retorisk.

Barometeret tar opp en rekke nærliggende spørsmål: Hva har den globale landbaserte lakseproduksjonen å si for Norge som sjømatnasjon? Er dette en mulighet, eller er det en risiko for både kapitalflukt og omdømme?

Da er det på tide å runde av praten vår med Marte. Vi vet at hun synes glasset er halvfullt for sjømatnæringen, men vi må dykke ned i spåkulen en siste gang:

- Hvordan ser bransjen ut om ti år, Marte?

- Vel, jeg og mine søsken skal på et tidspunkt arve familiebedriften, så jeg kan ikke være for negativ heller, smiler Marte, før fageksperten i henne gir oss et vindu inn i fremtiden:

En enda mer bærekraftig produksjon med variert teknologi på land og i sjøen, torskens comeback – og en fortsatt sterk merkevare i «laks fra Norge».

Tiden vil vise om Marte får rett. Det som er sikkert, er at havbruksnæringen går inn i en spennende tid.

Sjømatbarometeret 2020

Teknologi:

• 91 prosent sier de trolig vil investere tungt i ny teknologi
• 20 prosent sier de tror lukkede, landbaserte systemer vil være en nøkkeldriver for vekst i framtiden

Bærekraft:

• Majoriteten ser bærekraftig produksjon som en av de viktigste driverne til økt etterspørsel etter sjømat
• 55 prosent tror at klimarisiko vil påvirke den norske sjømatindustrien negativt over de neste 20 årene
• En av tre har integrert bærekraft i sin selskapsstrategi

Vekst:

• 29 prosent tror den norske produksjonen av laks og ørret vil nå 5 millioner
• tonn innen 2050.