Hud med slimbeskyttelse. Foto: Quantidoc

Bedre avviksanalyse for helse hos oppdrettslaks

Quantidoc er opptatt av å spore avvik i naturlig helse hos oppdrettsfisk og Veribarr Grid er verktøyet som skal kunne forenkle dette arbeidet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Siden 2010, da det først var mulig å ha pålitelige målinger av helsen i slimbarrierene hos fisk, har Quantidoc analysert hud, gjeller og tarm hos laks i mange systemer og under mange forhold.

Tallenes tale er klar: “normalen” endrer seg med oppdrettssystem og byr på nye utfordringer som ikke har kun en klar diagnose. Endringer fra normalen er veien til sykdom.

- Når alle tallene er satt sammen, viser det seg at Veribarr Grid (digitalt analyseverktøy, red.anm) kan gi et tidlig varsel for avvik i barrierehelse hos laks i alle produksjonssystemer, forteller Karin Pittman i Quantidoc til Kyst.no.

Pittman sier videre at selskapet har jobbet systematisk i lag med oppdrettere, forskere, fôrselskap og utstyrsutviklere for å kunne si om fisken viser en immunrespons på slimlaget, og om den  responsen er innenfor det som viste seg å være normalt.

Stort referansegrunnlag

Med over 10 000 objektive datapunkt som referanse, kan prøver fra enkle uttak fortelle om fisken er utfordret eller tilpasset nye systemer, fôroppskrifter, eller produskjonsrutiner mm.

Avvik fra normale verdier kan oppdages når ytre barrierer endrer cellestørrelse og nivå av beskyttelse. Selskapet forteller at Veribarr Grid viser resultatene objektivt ift system, operasjon, livsstadiet, vekt osv.

Klikk for større bilde. Foto: Quantidoc.

Ifølge Quantidoc har alle fiskearter slimlaget som brukergrensesnitt med omgivelsene. Slimet er dynamisk og gir respons kontinuerlig. Alle behandlinger av laks i sjøvann utfordrer huden.

De forteller at deres digitale verktøy viser at huden kan utarmes som følge av gjentatte behandlinger eller varig stress og bli etterlatt med liten beskyttelse mot patogener og parasitter. 

Denne responsen kan måles og brukes for grundig letearbeid og for teknologiske eller biologiske forbedringer.

Gjellene, tarm og hud hos villaks og vill smolt gir god sammenligningsgrunnlag. Pittman sier videre at deres verktøy omfatter hud, gjeller og to tarmdeler fra laks og andre oppdrettsarter.

- Dette kan hjelpe oppdrettere og utstyrsutviklere i hverdagen, da de fleste patogener i sjøen lar seg ikke dyrke på lab og mange er fortsatt ukjente. Men fisken vet, og viser det ved endringer i slimbeskyttelsen.

Bedre vekst, velferd og overlevelse

Klikk for større bilde. Foto: Quantidoc.

Hun legger til at de kan bidra til å hjelpe hele næringen å få bedre vekst, velferd og overlevelse.

Ved hjelp av selskapets digitale verktøy skal man lettere kunne ifølge selskapet bevare investeringer og la fisken fortelle om den trives lenge før uhellet er ute.

- Dette kan hjelpe i hverdagen, da de fleste patogener i sjøen ikke lar seg dyrke på lab og mange er fortsatt ukjente. Men fisken vet, og viser det ved endringer i slimbeskyttelsen, poengterer Pittman avslutningsvis.