Tester ny lusestrategi

Statistikk viser at Sør- og Vest-Norge hadde de høyeste lusenivåene i 2018, sammenliknet med de to andre regionene, Midt-Norge og Nord-Norge.

Koordinator for Vest-Norge, Ragnhild Malkenes i Fomas, sier til Kyst.no at hun er optimistisk med tanke på neste toårssyklus, 2019-2020 ettersom en ny lusestrategi er under uttesting.

- Selskapene i produksjonsområde 3 har blitt enige om å forsøke en strategi der de i noen uker nå i vinter praktiserer en tiltaksgrense på nivå med den lovpålagte lusegrensen i uke 16-21, frem til sjøtemperaturen går inn i sin kaldeste periode.

Håper på færre krevende behandlinger

Malkenes forklarer at dette oppnås enten ved avlusninger eller ved å ha tilstrekkelig med aktiv rensefisk. Sistnevnte gruppe sier hun må nødvendigvis ha en litt mer pragmatisk tilnærming til den lave lusegrensen av hensyn til rensefisken.

- Klarer hver lokalitet å passe på det er jeg overbevist om at resultatet blir færre krevende behandlinger i februar- april da sjøtemperaturen er svært lav og mindre lusepress i - og etter perioden med lovpålagte lavere lusegrenser til våren, selv i områder med mye stor fisk som nærmer seg utslakting, legger hun til.

Malkenes understreker at dette er en strategi som skal testes ut og evalueres, og at tanken er at det skal gi totalt mindre håndtering av fisken. Det må gjennomføres både ved hjelp av forebyggende tiltak sier hun og ved å redusere smittepresset ved å koordinere tiltakene i tid, i store områder, slik at smittepresset i påfølgende periode blir lavere.

-  Da må man satse friskt på alle de forebyggende tiltak som til sammen kan hindre økende lusenivå, men det er minst like viktig å gå inn med behandling på lavere lusenivå i de tilfellene der man har grunn til å anta at behandling uansett må gjennomføres, forteller hun.

- En krevende strategi

Hun påpeker at dette er en strategi som har vært forsøkt gjennomført tidligere også, men da i lite omfang.

- Skal den ha tilsiktet effekt må alle i et større område ha samme mål med hensyn til lusenivå i denne avgrensede perioden. I motsatt fall vil sannsynligvis enkelte ”hotspots” innimellom kunne motvirke hele den positive effekten, legger hun til.

Det er helt klart en krevende strategi, mener koordinatoren, særlig i anlegg hvor fisken er svak og ser ut til å tåle håndtering dårlig.

- Det ideelle hadde selvsagt vært at alternativer til medikamentell behandling hadde blitt innført tidligere, mens man enda hadde god effekt av avlusningsmidlene.

- For fremtiden er det svært avgjørende at næringen har en god og meget restriktiv plan hvis/når det kommer nye avlusningsmidler på markedet. Disse må spares, og kun brukes på fisk som ikke er sterk nok til å tåle håndtering ved de ikke-medikamentelle metodene, samtidig som forebyggende tiltak og variasjon i ikke-medikamentelle metoder må utvikles, sier hun avslutningsvis.

• Les mer om luseåret 2018 også for de andre regionene i Norsk Fiskeoppdrett nr 12