Nytt EU-direktiv kan få store konsekvenser for UiT-studie

UiT skriver på sin side at EU har et kjempeproblem med løssluppen bruk av antibiotika innen dyrehold. Hvilke preparater som brukes er også en del av utfordringen, der noen land har strenge krav til bruk mens det hos andre er fritt fram. Noen land bruker også antibiotika som også brukes på mennesker, og det utvikler resistens.

- Vi skal applaudere at EU ønsker endring, for dagens praksis er uakseptabel, sier Killie.  

Utfordrende for Norge

Norge er strenge på bruk av medikamenter til fisk. Her kreves det godkjenning av Legemiddelverket for medisiner til bruk på fisk, det være seg antibiotika, vaksiner, bedøvelsesmidler og antiparasittmidler.

- I Norge har vi gjort en formidabel innsats på å få ned bruken av antibiotika på dyr totalt sett, men i særdeleshet på fisk. Det finnes bare tre godkjente antibiotika til bruk på fisk, og ingen av disse brukes på mennesker. I fjor ble antibiotika bare brukt i noen få tilfeller til sykdomsbehandling hos fisk. I dag er norsk oppdrettslaks den industrielt produserte maten med minst antibiotika, det finnes ingen andre produksjoner som bruker så lite, forteller Killie. 

I Norge er det etablert en egen profesjon som heter fiskehelsebiolog. På tidlig 2000-tallet bestemte EU at det var opp til hver enkelt nasjon å bestemme hvem som har forskrivningsrett på medikamenter til dyr, dette åpnet opp for at fiskehelsebiologer i tillegg til veterinærer kunne forskrive medikamenter til fisk. I det nye direktivet ønsker EU at det kun er veterinærer som får forskrivningsrett til dyr inklusiv fisk.  

-Annerkjennelsen av utdanningen ligger på to pilarer, den ene er autorisasjonen fra Mattilsynet, den andre er lisens fra Legemiddelverket til forskrivning av medikamenter til bruk på fisk. Blir du tilsatt i en bedrift for å ivareta fiskehelsen burde du i tillegg til autorisasjon til å gjøre diagnostikk også i fortsettelsen kunne forskrive medikamenter. Hvis ikke må en bedrift gjøre en avtale med veterinær for å kunne få det til. Å fjerne denne autorisasjonen svekker fiskehelsebiologens yrkesstatus og det går på annerkjennelsen av profesjonen, sier Killie.  

Kan ikke kalles veterinærer

Der en veterinærs utdanning skal dekke alle dyregrupper og miljøet de lever i, har fiskehelsebiologer en femårig utdanning som kun går på fisk og fiskehelse. Fiskehelsebiologien er bygget på en universitetsvitenskapelig tradisjon, og kan altså ikke kalles veterinærer.

- Utdanningen startet i Tromsø og Bergen fordi vi så behovet for økt kompetanse på det vi kalte akvatisk miljøhygiene. Det var store sykdomsproblemer i havbruksnæringen, og det eneste virkemiddelet var antibiotika. Så vi lagde en utdanning med vekt på å forebygge utviklingen av sykdom, og til å forstå innvirkningene på fisken. Utdanningen skulle forebygge sykdom, og det er ingen tvil om at kompetansen de utgjør i næringa er viktig. Vi har behov for oppdrettsnæringa i Norge, og posisjonen vår i verden på dette området har vi fordi vi har utviklet god forvaltning av fiskehelsen hvor fiskehelsebiologer og veterinærer utøver en god og komplementær praksis, sier Killie.   

Ber om hjelp fra myndighetene

UiT og Universitetet i Bergen har gått sammen og skrevet et brev der de ber norske myndigheter gjøre det de kan for å gjøre nasjonale tilpassinger i direktivet.

- I enhver forordning som kommer er det åpning for å diskutere nasjonale ordninger i EØS. Vi vil kunne søke og argumentere for at fiskehelsebiologene fortsatt skal ha en begrenset forskrivningsrett på medikamenter til fisk, sier Killie til UiT.

Dekan på BFE-fak Kathrine Tveiterås, håper på samarbeid med myndighetene for at det skal bli best mulig for alle parter. Hun håper det er mulig å få inn yrkestittelen til fiskehelsebiologene sammen med veterinærene.

- Det er ingen tvil eller uenighet om at fiskehelsebiologenes kompetanse er viktig og etterspurt, og det er bra det gjøres grep i EU for å få ned bruk av antibiotika. Men det er viktig at vi finner løsninger sånn at ikke forskrivningsretten deres forsvinner. Vi kan se på hvordan yrkestittel er kommunisert i lovverket slik at det kan kommunisere ut hva det er og at deres tittel også får forskrivningsrett, sier hun. 

- Skal kjempe så godt vi kan

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, lover å kjempe for at dagens ordning videreføres i det nye direktivet. 

- Det var en lang kamp hit vi er i dag for å få forskrivningsretten, og vi mener det er tap for oppdrettsnæringa om fiskehelsebiologene mister denne. Det er viktig å kunne forskrive medisiner, men også viktig å kunne ta vurderingen ikke å forskrive. Dette er vurderinger fiskehelsebiologene er svært kompetente til. Det er også et poeng at det ikke er nok veterinærer med spesialisering på fisk til å dekke opp for fiskehelsebiologene. Vi ønsker å forskrive så lite medikamenter som mulig, og det er viktig at fiskehelsebiologene kan bidra til at næringa har et godt helsetilbud, sier hun.