Manglende vekst gir færre årsverk fra havbruk

Det kommer frem i den ferske verdiskapingsanalysen "Nasjonal betydning av sjømatnæringen", gjennomført av Sintef Ocean.

I analysen påpekes det at sysselsettingseffektene av havbruksnæringen har steget jevnt over en rekke år.

Medregnet ringvirkninger i annet næringsliv genererte havbruksnæringen alene nesten 30 000 årsverk i 2015, men foreløpige tall for 2016 antyder nå en liten nedgang. Denne skyldes en liten svekkelse av ringvirkningseffektene, ifølge forskerne.

Videre vekst i sysselsettingen i havbruksnæringen vil være avhengig av videre volumvekst i eksisterende næring, eller utvikling av nye arter i oppdrett, slås det fast.

54 300 årsverk i sjømat

Sysselsettingen innen den samlede sjømatnæringen som inkluderer fiske/fangst, akvakultur, fiskeforedling og eksport/handel med sjømat, samt alle direkte og indirekte leverandører av varer og tjenester til de ulike delene av disse verdikjedene, inklusive ringvirkninger i annet næringsliv, bidro til over 55 000 årsverk i 2015. I 2016 var det en svak nedgang til 54 300 årsverk, som det påpekes skyldes nedgang i ringvirkningseffekter.

Utflating av ringvirkningseffekter fra sjømatnæringen forklares med manglende volumvekst i havbrukssektoren og stabile totalvolum fra den fangstbaserte delen av næringen.

Sjømatnæringen skaper likevel i gjennomsnitt ett årsverk i tillegg for hvert årsverk direkte sysselsatt i næringen, ifølge analysen.

Økt verdiskaping

Produksjonsverdien i samlet sjømatnæring, inklusive ringvirkningseffekten passerte 213,8 milliarder i 2015, og økte videre til 236,5 milliarder i 2016.

Produksjonsverdien i sjømatnæringen utgjorde 162,5 milliarder i 2016, mens næringens genererte ringvirkninger i tilknyttet næringsliv for tilnærmet 74 milliarder.

Det påpekes at man etter en viss stagnasjon og nedgang i perioden 2010-2012, ser markert økning i verdiskaping de siste fire år. Dette skyldes gode markedsforhold, særlig innen havbruk (som også hadde landets tredje største verdiskaping per årsverk i landet i 2016), samt en økning hos i fiskeriene og foredlingsleddet de to siste årene.

Innen havbruk påpekes det at verdiskapingen fra primærleddet (smolt/matfisk-produksjon) har gjort et formidabelt sprang i 2016. Det skyldes gode markedspriser og tilsvarende gode marginer for laksefiskprodusentene.

Inklusive ringvirkninger i annet næringsliv bidro sjømatnæringen med totalt 93 milliarder i verdiskapingsbidrag – til BNP. Det er særlig oppdrett som har økt betydelig fra 2015 til 2016.

Det påpekes også at sjømatnæringen fra 1970 til 2016 har en BNP totalt (markedsverdi) som er 3,8 ganger høyere enn starten. Forskerne påpeker at dette er en god utvikling, men sammenliknet med sjømatnæringens relative vekst er den svak.

Hovedkonklusjoner fra analysen:

• Den havbruksbaserte verdikjeden sysselsatte, inkludert ringvirkninger, ca. 29 100 årsverk i 2016. Dette er en økning på rundt 1.200 årsverk fra 2014. Men ringvirkningseffektene av havbruk flater ut som følge av manglende volumvekst over flere år i havbrukssektoren. Den totale verdiskapingen (bidrag til BNP) fra havbruksrelatert aktivitet var i 2016 om lag 61 milliarder kroner. Igjen en markert økning fra året før. Økningen har vært spesielt stor i oppdrettsleddet pga. meget gode priser på laks og ørret.
• Verdiskapingsbidraget totalt fra den norske sjømatnæringen var på 93 milliarder kroner i 2016. Veksten fra 2014 har vært særlig sterk innen oppdrett av laks og ørret grunnet gode markedsforhold, men det har også vært pen vekst både i flåteledd og industrisiden av fiskerinæringen.
• Samlet sysselsettingseffekt av norsk sjømatnæring summerte seg til om lag 55 000 årsverk de to siste årene. Halvparten av sysselsettingen skjer direkte i næringen, og like mange som ringvirkningseffekt i tilknyttet næringsliv.
• Ringvirkningene i annet næringsliv har vokst fra 2014, men viser utflating i 2016 grunnet en viss volumnedgang i produksjonsvolum i både fiskerinæringen og havbruksnæringen. Verdiskapingen i tilknyttet næringsliv var omtrent 29 milliarder kroner i 2016 – målt som bidrag til BNP.
• Ringvirkningseffektene målt i bidrag til BNP har vokst 7,4 % i gjennomsnitt per år i perioden 2004 – 2016.

Det er første gangen analysen er basert på data fra nasjonalregnskapet som bare ligger et halvt år tilbake i tid, og det gjøres oppmerksom på at dataene er forbundet med en viss grad av usikkerhet. Analysen er finansiert av FHF.