Statsbudsjettet 2019: - et godt budsjett for sjømatnæringen
Statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem i dag, og det er satt av betydelige midler for å skredsikre riksveier og fylkesveier, samt rense verdenshavene for plastavfall.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I dag klokken ti la finansminister Siv Jensen og regjeringen frem sitt forslag for statsbudsjettet for 2019. Budsjettet legger opp til en vekst i fastlandsøkonomien på 2,7 prosent neste år målt i brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er et nøytralt budsjett, i så henseende et godt budsjett for sjømatnæringen som en stor eksportnæring, sier Sjømatbedriftenes administrerende direktør Robert Eriksson i en pressemelding.
Ifølge prognosene til regjeringen vil flere nordmenn komme i jobb. De anslår at sysselsettingen vil øke med 1,3 prosent til neste år, og at ledigheten vil holde seg på 3,7 prosent.
Eriksson har funnet både plusser og minuser med det fremlagte statsbudsjettet.
Skuffet over manglende samferdselssatsing for sjømatnæringen
Regjeringen foreslår en økning på nær 1,1 milliard kroner til skredsikring av riksveier, samt 800 millioner kroner til skredsikring av fylkesveiene.
- Vi er naturlig nok fornøyd med at regjeringen følger opp med økte bevilgninger til rassikring. Men med tanke på at regjeringen har lagt opp til 6 % vekst i havbruksnæringen vil ikke forslaget til statsbudsjett ivareta sjømatnæringens behov for transportløsninger. Dette er vi selvfølgelig skuffet over, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.
Han er videre skuffet over at regjeringen kutter 12,5 mill. kr. til tilskudd næringstiltak i fiskeriene.
- Det er liten tvil om at dette betyr en betydelig reduksjon på føringstilskuddet. Dette er uheldig og lite konsistent med tanke på at føringstilskuddet ble økt med 4 mill. kroner under revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Her har vi en jobb å gjøre ovenfor Stortinget, sier han.
Regjeringa foreslår å bruke 10 millioner kroner på å følge opp anbefalingene fra Digital21-gruppa. Midlene skal bl.a. gå til å utvikle den digitale teknologibasen som norsk næringsliv trenger framover.
- Her hadde jeg forventet en langt mer offensiv strategi, og mer penger. Det virker som om det ikke har helt gått inn i det politiske miljøet at det vil være sjømatnæringen som skal ta Norge de neste stegene videre på teknologisiden. I et slikt perspektiv hadde jeg forventet større bevilgninger, mer målrettet inn mot sjømatnæringen, og ikke minst at man hadde lagt opp til en nasjonal standard hva gjelder digitalisering innen havbrukssektoren, sier Eriksson.
Til kamp mot plast i havet
Sjømatbedriftene er fornøyd med at regjeringen følger opp det de har lovet med 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall.
Regjeringen vil videre styrke kunnskapen om havets helse og foreslår å sette av 30 millioner kroner i budsjettet for 2019.
- Jeg er enig med fiskeriministeren at dette et viktig bidrag til å realisere verdiskapingspotensialet i havet gjennom bærekraftig utvikling, sier Eriksson.
Vil få nordmenn til å spise fisk
Regjeringen ønsker å styrke det forebyggende helsearbeidet og stimulere til sunnere kosthold. En vridning av kostholdet mot mer fisk kan gi store helsemessige effekter. I dag er det spesielt den yngre del av befolkningen som spiser for lite sjømat.
- Sjømatbedriftene er glad for at regjeringen bevilger 12,6 mill. kroner til sjømattiltak. Det vil være utrolig viktig å få opp konsumet av norsk sjømat blant barn- og unge. Dette er noe vi ønsker å bidra til, avslutter Robert Eriksson.
