Tromsø Rødt: - De nasjonale vekstmålene er urealistiske
Det er vedtatt urealistiske nasjonale mål for vekst, og nå vil et flertall i kommunestyret sette noen krav for å bidra til denne veksten. Det sier leder i Tromsø Rødt Bendik Hugstmyr Woie.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Tromsø kommune har vedtatt stopp i vekst av oppdrett i kommunen dersom det ikke skjer i lukkede anlegg.
Det var MDG som fremsatte forslaget som fikk flertall med stemmene til foruten MDG, Ap, Rødt og SV.
MDG har tidligere fortalt at de vil følge det opp med et forslag om at eksisterende oppdrettere må legge om til «nullutslipp».
SV sier de mener det er viktig å få på plass vedtaket på tross av at lukket teknologi ikke er godt gjennomprøvd i stor skala.
Ta vare på kystområdene
Rødts Bendik Hugstmyr Woie, som i tillegg til å være leder i Tromsø Rødt også er komunsestyremedlem, understreker overfor Kyst.no at målet med vedtaket er at Tromsø kommune skal ta vare på sine kystområder
- Tromsø kommune har et ansvar overfor innbyggere, miljø og andre næringer for å forvalte vår kyst på en bærekraftig måte. Det er vedtatt urealistiske nasjonale mål for vekst, og nå vil et flertall i kommunestyret sette noen krav for å bidra til denne veksten, sier han.
Han mener flertallet på Stortinget ikke har klart å komme med strenge nok miljøkrav i takt med den raske veksten i næringen.
- Riksrevisjonens rapport fra 2012 om havbruksforvaltningen sier tydelig at man ikke har løst luseproblemet. De tydelige signalene har ikke blitt lyttet til av politikerne, og i oppfølgingen av rapporten i 2016 sier riksrevisjonen igjen at problemet enda ikke er løst og at det ikke har bedret seg, sier han.
Truer kystfisket
Woie mener dette levner et stort ansvar hos kommuner som forvalter verdifulle kystområder.
- Det er kommunene som må leve med forurensing, tap av fiskeriarbeidsplasser og fangst og svekking av økosystemene i fjordene. De store miljøproblemene med lakselus og rømt oppdrettslaks truer villaksbestandene Norge har et spesielt ansvar for, sier han.
Videre hevder han at utslipp fra oppdrettsanlegg også truer kystfisket.
- ILA-smitten utenfor Karlsøy og utslipp i rekefelt er eksempler på dette i og rundt Tromsø kommune. Det ønsker vi å slippe mer av i framtiden. Beretningene fra fiskere peker på store utfordringer i hele Tromsø og i nabokommunene. Før forskningen på effekten av utslipp fra oppdrettsanlegg på fiske- og rekebestandene har kommet lengre må Tromsø kommune ta konsekvensene av det kystfiskere forteller.
Politisk nybrottsarbeid
Vedtaket onsdag 21. november sier at Tromsø kommune ikke skal ha flere oppdrettstillatelser uten at det skjer i lukkede anlegg, og at om det er snakk om tillatelser som må fornyes skal dette gjelde disse også.
- Dette er en tydelig ambisjon fra Tromsø kommunes politikere. Gjennomføringen av dette må skje når kystsoneplanen rulleres, påpeker Rødt-politikeren.
Trømsø kommune kan hverken frata eller gi oppdretterne tillatelser til å drive med oppdrett, da disse gis av fylkeskommunene. Men de skal drives på areal avsatt av kommunene.
- Å sette av areal til oppdrett er noe kommunene selv kan bestemme om de skal gjøre eller ikke. Gjennomføringen av vedtaket i kommunestyret i Tromsø er et politisk nybrottsarbeid for en kommune, og prosessen fram mot ny kystsoneplan vil være både krevende og spennende. Sannsynligvis krever dette et godt samarbeid med fylkeskommunen for å få realisert. Det er nok Tromsø kommunes politikere klare til å ha, sier Woie.
Han viser også til at Osterøy kommune i Hordaland forsøkte å kreve null utslipp fra oppdrettsanlegg plassert i deres kommune.
- Gjennom god dialog med fylkeskommunen ble de hørt av fylkets politikere. Rødt Tromsøs standpunkt er, som vi sa til velgerne i 2015, at om ikke det lar seg gjøre å stille krav om lukkede, utslippsfrie anlegg i kystsoneplanen vil vi ikke sette av noen områder til oppdrett i Tromsø, sier han.
