- Villfanget stamfisk er best
Tor Gunnar Otterlei i Skjerneset Fisk mener villfanget stamfisk er best for rognkjeksproduksjon. – Villfisken er nærmest patogenfri, og man unngår at patogener vokser frem under stamfiskhold, argumenterer han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Skjerneset Fisk har de siste årene produsert rognkjeksegg og melke, for oppdrettere i Norge, Skottland og Irland. Tor Gunnar Otterlei forteller det nå er seks faste ansatte på produksjonsanlegget på Averøya i Møre og Romsdal, der eggene sendes ut fra.
- Antallet stamfisker vi har i anlegget varierer mellom 100 til 200 stykker alt etter etterspørsel, og vi fisker til hver enkelt bestilling, forteller Otterlei.
Tidligere regnet han cirka 70 000 rogn per liter, men dette har han nå gått bort ifra.
- Rognkornene varierer veldig i størrelse. Vi ser gjerne det at størrelsen på individet ofte bestemmerstørrelsen på rognkornene. Jo større fisk, jo større rognkorn, slår han fast.
Sykdomsfri garanti
Hele 90 prosent av rognen de tar blir pakket og sendt ut til rensefisk-oppdretterne. Enten som befruktet rogn, eller adskilt rogn og melke. Selv om han har gått bort fra 70000 egg på literen regner han at opptil 315 millioner egg kan sendes ut fra anlegget om de produserer maksvolum.
- Vi får nå inn stamfisk to til tre ganger i uken og stryker de som er strykeklare. Vi vil ha minst mulig stamfisk stående i anlegget for å unngå at infeksjoner med virus og bakterier oppstår, sier han.
Otterlei forteller videre de screener og tar vevsprøver av hvert eneste individ. Av over 5400 egg screenet i fjor fant de bare et fåtall med negative prøver. Funnene omfattet Flavivirus, pasteurella og mikrosporider.
Unngår sykdom i sjø
Selskapet har de siste årene fersk rogn og melke, men i fjor startet de også egen produksjon øyerogn. Selskapet fikk da installert 600 inkubatorer som en kan holde adskilt hver hunfisk, i hver enkelt inkubator.
- Vi har mellom tre til fem desiliter rogn i hver inkubator for å holde hver hunn adskilt. I karene holder vi så en temperatur på 4-8 grader hvor vi har de til det har gått mellom 150-180 døgngrader før den sendes videre.
- Går vi på 10 grader eller høyere er temperaturen for høy, og man får dødelighet på rogna. Produseres rogna på rett temperatur er hans erfaring at det går videre fint med rognkjeksen gjennom produksjonen, også etter startfôring ute hos kundene.
- Virus og andre patogener slår uansett gjerne til på et seinere stadium, før utsett i sjø. Dette vil vi unngå at skjer, og screeningen bidrar til dette, slår han fast.