- 2016 har gitt oss store påminnelser om verdien av god dyrehelse

Ottesen påpeker at det stadig introduseres nye avlusingsmetoder i næringen, og gamle metoder skal justeres og forbedres.

- Det viktigste for oss har vært å bidra med kunnskap og erfaring for å sikre velferd og helse ved igangsetting og videreutvikling av gamle og nye avlusingsmetoder. Dette har i perioder tatt alt av krefter og innsats.

- En fellesnevner er at alle metoder medfører håndtering av fisken med varierende konsekvenser for fiskehelse og velferd. Det har vært et kontinuerlig fokus gjennom hele 2016, og forsøke å finne balansen mellom effekt mot lus og omkostningene for fisken.

Bortsett fra lus har de også brukt mye ressurser på ILA og PD.

- Som en god nummer to så har vi dessverre måttet bruke mye ressurser på ILA som har herjet over større områder, og i tillegg så har vi på slutten av året også engasjert oss i sykdomsutbrudd med PD i Nordland. Sånn sett så har 2016 vært et år som har gitt oss store påminnelser om verdien av en god dyrehelse, opplyser hun til kyst.no.

Utfordringer med dyrevelferd

Den administrerende direktøren peker på at bortsett fra lakselus opplever hun at velferden generelt er havbruksnæringens største utfordring.

- Jeg vil påstå at en av de største utfordringene for havbruksnæringen er dyrevelferd, og mye av årsaken ligger uvegerlig i de indirekte konsekvensene av lakselus. Både tiltak som medfører redusert velferd og et regelverk ikke i tilstrekkelig grad prioriterer oppdrettsfiskens velferd.

Hun viser til at Veterinærinstituttet gir ut årlige rapporter med oversikter over sykdomsbildet i Norge.

- Det som ikke kommer å godt frem er utfordringene vi har knyttet til velferd. Det er ofte vanskelig å sette gode måleverdier på velferd hos dyr, og kanskje særlig fisk. Indikatorer som svinn og dødelighet sier oss ikke så mye, men vi ser at tallene er høye.

Ottesen mener det har vært mer eller mindre seriøse debatter i media om smertefølelse og lidelse hos fisk, som har vært snever og hindret god fiskevelferd.

- Jeg registrerer at dårlig velferd nærmest ikke eksisterer hvis den ikke er akademisk dokumentert gjennom forsøk eller hvis vi ikke kan se åpenbar lidelse med våre egne øyne. Det blir en snever og grunn debatt som stenger for det som burde vært et mål for oss alle: Å ha en produksjon med helse og god velferd i sentrum, utdyper hun.

Vanskelig med bærekraftig vekst

Ottesen tror disse utfordringene vil fortsette neste år. Hun ser også utfordringer knyttet til hvordan man skal legge opp produksjonen for å kunne vokse, og samtidig ivareta helse, velferd og miljø.

- Næringen har i deler av landet gjort grep knyttet til koordinering av større områder slik at vi får felles brakklegginger og tatt ned smitte mellom hvert innsett av fisk, men dette har også medført at vi over store områder har mye fisk i samme generasjon med samme smittetrykk.

- Når det står stor fisk med lus som alle skal behandles med metoder med 70-80 % effekt og velferdsmessige omkostninger for fisken ved hver eneste behandling, så sier det seg selv at man til slutt biter seg i halen, legger hun til. 

Veterinæren oppfordrer produsentene til å kjenne sin lokalitet, kjenne området, samarbeide med naboen, og å produsere smartere, for å få økt grad av biosikkerhet i næringen.

- "Racet" om nye, gode lokaliteter og hvem som klarer å både erverve seg og benytte kunnskap som øker biosikkerhet og produksjon, vil fortsette uforminsket i 2017.

- Taper kampen mot miljøinteresser

Hun mener helse og velferd hos oppdrettsfisken bør prioriteres mye høyere, det kommende året.

- Ikke minst hos forvaltning, politikere og offentlige faglige støtteorgan. Jeg opplever at helse og velferd hos oppdrettsfisken taper i kampen mot miljøinteresser, villfiskforvaltning og utstyrsprodusenter.

Ottesen trekker frem at det i jussen er snakk om proposjanlitetsprinsippet, men det ser ikke ut til å gjelde i like stor grad for velferd og helse.

- Jeg synes at det for ofte ikke er noen god proposjonalitet mellom hensynet til dyrevelferd  veid opp mot andre interesser. Næringen selv bør slutte å gå i forsvar med en gang dyrevelferd kommer på agendaen, men vi som veterinærer og fiskehelsebiologer i næringen burde komme mye mer på banen og ta ansvar for å sette fokus på helse og velferd. Næringen må i større grad tørre å handle ut i fra det perspektivet om at også barnebarn og oldebarn skal kunne leve av oppdrett, at oppdrett er en forvaltning av naturen som skal sikre også fremtidig matproduksjon.

Veterinæren forklarer at oppdretterne må vise at de mener alvor med at de driver en bærekraftig næring, i dette ligger det at utgangspunktet er en frisk og sunn fisk.

- Jeg savner mer vilje og guts til å komme med mer langsiktige forslag knyttet til bekjempelse av sykdom, konstaterer hun.

Tanker om lus og sykdom

Sett fra hennes perspektiv understreker Ottesen at ethvert tiltak mot lus som ivaretar både effekt og velferd er viktige enkelthendelser i året som har gått.

- Sånn sett så har jeg sammen med våre kunder fått jobbe med nye metoder som er svært lovende, og det gjør meg både glad og opprømt!

Når hun tenker tilbake på 2016 har blitt mest glad av å se frisk og fin fisk komme lusefri ut av behandlingsenheter.

- Dette tror jeg har vært svært viktige hendelser for mange havbrukere også.

Hun kan ikke peke på noen store enkelt-begivenheter som har påvirket arbeidsområdet i vesentlig grad, men signalet om å ikke slakke opp kampen mot PD var viktig for selskapet.

- Skal jeg nevne en på årets slutt som var viktig for oss, så var det at nærings- og kystdepartementet og Mattilsynet gav signaler om at de kanskje ikke vil slakke opp i kampen mot PD allikevel. Det kan aldri lønne seg å introdusere sykdom!

- Store fremskritt for settefisk

Ottesen opplever også at oppdretterne har gjort store fremskritt knyttet til settefisk-produksjonen.

- Mitt generelle inntrykk er at det er gjort store fremskritt knyttet til produksjon av frisk og sterk settefisk. Dette gode grunnlaget kommer fra en satsing både i avlsleddet og i settefiskanleggene.

Hun trekker frem at forebyggende helsearbeid alltid fungerer best, og det å avle frem en robust fisk tilpasset oppdrett er viktig, samtidig som det satses på å skape en mer motstandsdyktig laks i forhold til sykdom og lus.

- Vi ser svært gode effekter av dette arbeidet, blant annet på IPN. Settefiskproduksjonen blir også stadig mer profesjonell og veldrevet, og mange anlegg har en svart god overvåking av smitte og dokumentasjon av helse. Det er svært gode rutiner for vaksinering i Norge, og oppdretterne er ikke redd for å teste ut nye vaksiner og forebyggende tiltak.

Hun mener mange oppdrettere gjør en veldig god og systematisk overvåking av helsestatus i hele produksjonskjeden sin, og at mange selskaper bruker store ressurser på interne prosjekter for å jobbe med problemer knyttet til helse, velferd og smitteforebygging.

- Det er imponerende hvor store ressurser enkelte bruker på å jobbe med problemstillinger som kanskje like gjerne burde vært et satsingsområde ved våre offentlige forskningsinstitusjoner.

Hun opplever at næringen ofte er svært langt fremme i forhold til å bidra med ny kunnskap, og at det er stor vilje til å satse på kunnskapsutvikling i samarbeid med de ulike fagmiljøene.

- Det er svært mange tiltak og forbedringer av dyrehelse og velferd havbruksnæringen som er et direkte resultat av denne viljen.

Profesjonalisert drift

Ottesen mener også at havbruksæringen snur seg raskt rundt, er kreativ og har ressurser til å stadig utvikle og forbedre drift.

- Driften er i selve grunnlaget for at fisken skal ha det bra, og her opplever jeg at næringen stadig blir mer profesjonell og gjennomført. Som en del av drift kommer også mer integrerte metoder for lusebehandling som tar sikte på en mest mulig skånsom behandling av fisken, samt rene forebyggende metoder som ikke gir negative utslag for fisken i det hele tatt.

Havbruksnæringen mener hun også legger ned store ressurser på å få til samarbeid mellom de ulike aktørene.

- Jeg synes at det gjøres en svært god jobb mange steder, dette sikrer transparens og åpenhet, og det sikrer at vi raskere kan fange opp utfordringer og igangsette tiltak. Dette kommer velferd og helse til gode.

Tror på flere skrekkhendelser

Veterinæren har fulgt med på lusesituasjonen på Frøya i høst, og tror at vi kommer til å se flere slike hendelser i fremtiden.

- Jeg tror det kan skje igjen og det vil skje igjen, men det betyr ikke at det ikke er mulig å unngå slike tilfeller. Men som sagt, man må kanskje tørre å ta grep som gjør vondere enn de som hittil er tatt.

For å få optimal fiskehelse neste år tror veterinæren at Mattilsynet bør skifte sine prioriteter.

- Mattilsynet bør snu skuta fra å seile mot å være en kontrollør av internkontrollsystemer, til å være et faglig og kompetent dyrehelsetilsyn. Vi trenger en sterk og god forvaltning av dyrehelse og velferd, vi trenger solid faglig kompetanse i Mattilsynet som kan sikre at nettopp disse hensynene ivaretas. Vi må ta vare på og satse mye mer på dette fokuset i forvaltningen vår, det vil komme dyrehelsa til gode.

Ifølge Ottesen trenger næringen strengere og pålagte dokumentasjonskrav av helse og velferdseffekter før det tillates uttesting av nye avlusingsmetoder på levende fisk.

- Vi trenger omforente, standardiserte og pålagte registreringer av helse og velferd ved gjennomføring av ikke-medikamentelle behandlinger mot lus. Vi trenger en næring som i større grad tør å ta grep for å begrense og stoppe sykdom. En næring som kan bli enige om tiltak i fredstid og være rak nok i ryggen til å stå for langsiktige tiltak når det brenner under føttene.

Nytenkning

Veterinæren mener at det er viktig å fortsette prosessene med å tenke nytt og kreativt, slik at produksjonen tilpasses bedre utfordringene som næringen har, og slik at man kan redusere problemer over tid. En av utfordringene i dag mener hun er er at det i flere områder akkumuleres problemer gjennom produksjonssyklusen.

- Vi trenger fortsatt satsing på forskning og utvikling. Vi trenger fortsatt satsing på gode hånderverkere på kar/merdkanten, både produksjonsfolk og fiskehelsetjeneste.

Hvordan den nye forvaltningsmodellen kommer til å fungere i forhold til fiskehelse er hun spent på.

- Jeg tror at det er mye kunnskap som må erverves før vi virkelig kan vite om alle tiltakene vi igangsetter virkelig har den effekten vi er ute etter. Det er alltid spennende å se på konsekvensene i praksis, og jeg håper at vi går mot en vekst som samtidig ivaretar dyrehelse og velferd for oppdrettsfisken, konkluderer Ottesen.