Frykter konsekvenser av grenseverdier i trafikklyssystemet

Fagsjefen forteller at det viktigste for Norske Lakseelver i året som har gått har vært å gi innspill til hvordan trafikklyssystemet bør implementeres og påpeker at systemet befinner seg i enden av en endring som ble påbegynt i 2009, da den rødgrønne regjeringen definerte 5 bærekraftsmål for oppdrettsindustrien.

- Senere fikk vi Riksrevisjonens rapport, Arealutvalgets rapport og sjømatmelding både fra rødgrønn og «blåblå» regjering. Vi forventet, og jobbet for, en tverrpolitisk enighet om et system som i mangt og mye baserer seg på Arealutvalgets arbeid fra 2012, sier Sterud til kyst.no

- Det fikk vi, og Norske Lakseelver er svært fornøyd med de vedtatte prinsippene for fremtidig bærekraftig oppdrettsvekst. Det som bekymrer oss er at det hele kan glippe på oppløpssiden dersom myndighetene legger mer vekt på vekst enn på bærekraft. Spesielt gjelder det forslagene til grenseverdier for hvilken effekt vi skal akseptere fra lakselus innenfor det gule lyset, legger han til.

Bekymret for krav til rødt lys

Sterud er klar på at organisasjonen mener det er totalt uakseptabelt om nasjonen tillater at inntil 30 % av utvandrende smolt dør som følge av lakselus hvert år, før man setter på det røde lyset og oppdretterne må redusere produksjonen.

- Vi har prøvd å minne både politikere og forvaltningsmyndighetene på en gedigen misforståelse: Da Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet lanserte sitt forslag til førstegenerasjons miljøindikatorer i 2012, innførte de trafikklysfargene for første gang og definerte at mellom 10-30 % økt sannsynlighet for dødelighet som følge av lakselus skulle regnes som moderat påvirkning, sier han.

Det ulykksalige som har skjedd ifølge Sterud er at 10-30 % økt sannsynlighet for dødelighet, har blitt omskrevet til sannsynlighet for 10-30 % dødelighet i trafikklyssystemet.

- De fleste ser forhåpentligvis at disse to formuleringene er svært forskjellige,  og det bør reises spørsmål om en slik aksept for ressursødeleggelse er lovlig. Tenk hvis de samme politikerne foreslo at en akseptabel miljøeffekt av oljeutvinning i Lofoten, måtte Gud forby, ville være inntil 30 % årlig torskedød?.

Støtter seg til fagfolk

Hva Norske Lakseelver opplever som de største utfordringene i havbruksnæringen i år, og hva som kan bli de største kommende år, sier han lite om.

- Vi snakker svært sjelden om våre egne meninger når vi kommer inn på havbruksindustriens største utfordringer. I vår kontakt med både politiske myndigheter, forvaltningsmyndigheter og media legger vi derimot vekt på hva fagfolkene og forskerne mener om dette. Og i tillegg til lakselusa de peker på utfordringene med rømt oppdrettsfisk.

- Faktisk mener de rømming er et større problem enn lus. Dette henger naturligvis sammen med at genetiske endringer er irreversible. Når 80 av de 104 laksestammene Vitenskapelig råd for lakseforvaltning undersøkte, ikke tilfredsstiller myndighetenes egne minimumskrav til kvalitet, og det er innslaget av oppdrettsgener som er hovedårsaken i mange tilfeller, så er det en svært alvorlig situasjon, poengterer fagsjefen.

Han mener videre at dette kan gi skader naturen vil bruke lang tid på å lege, om den i det hele tatt klarer det.

- Det viktigste nå er å hindre ytterligere genetisk endring av villaksen, slår han fast.

Merking skaper ansvarsfulle oppdrettere

Organisasjonen tror merking av all oppdrettslaks vil være et viktig verktøy i så måte, og har mest tro på en kombinasjon av fettfinneklipping og snutemerking med CWT.

- Det er fortvilende å se gang på gang at Fiskeridirektoratet ikke finner kilden til rømt fisk. Med et snutemerke bør antall potensielle lokalitetskandidater kunne snevres inn til én eller svært få ved tilfeller av urapportert rømming.

Les også: – Fettfinneklipping og CWT foretrukket merkemetode, 

- Mye verdifull tid ville blitt spart om Fiskeridirektoratet kunne gå inn i et register og sett hvor smolt med dette snutemerket var levert. En pågående lekkasje kunne vært stoppet i løpet av timer eller få dager.  Og for utfiskingens del ville fettfinneklipping gjort identifikasjonsarbeidet 100 % treffsikkert. Det er derfor svært gledelig at Nærings- og fiskeridepartementet, etter forslag fra Fiskeridirektoratet, nå planlegger obligatorisk fettfinneklipping av all oppdrettslaks i et ennå ikke angitt forsøksområde. Jeg er også såpass naiv at jeg tror en sporingsordning ville skapt enda mer ansvarsfulle oppdrettere og redusert rømmingstallet. Akkurat slik jeg tror ordningen med registreringsskilt på biler skaper mer ansvarsfulle bilister, sier Sterud til kyst.no.

- Kostnadene må ned

Spesielt for villaksens del mener han er det viktig at problemene med rømming og lus blir mindre.

- For industriens egen del må det opplagt kuttes kostnader. Det har oppstått en tilsynelatende lukrativ balanse mellom produksjonskostnader, tilbud og etterspørsel, som har stabilisert prisene på et kanskje kunstig høyt nivå. Nå handles det laks på kontrakter rundt 70 kr/kg for neste år, så industrien kan skynde seg relativt langsomt, men svært god tid har man ikke. Kostnadene må ned.

- Det er ikke så altfor lenge siden oppdrettslaks ble omsatt for priser som ville gitt røde tall i boka med de kostnadene vi har i dag. Det er også en potensiell nedside med for høye priser, poengterer han.

Fagsjefen påpeker også at det sedvanlige julerushet i markedet har uteblitt i år og mener det således er opplagt en smertegrense oppover.

- Når det kommer til hvordan kostnadene skal kuttes så et det besnærende å se at det er akkurat den samme medisinen som kreves for å bedre miljøavtrykket og for å bli tildelt økt kapasitetsvekst av myndighetene som for å få ned produksjonskostnadene, nemlig kontroll med lakselus.  Luseslakting, enten selvvalgt eller pålagt, redusert fôropptak i forkant og etterkant av lusebehandling, direkte dødelighet og kostnader forbundet med alle avlusningene synes godt på bunnlinja.

Han mener industrien gjør lurt i å ta nødvendige investeringer nå mens prisene er gode.

- Skulle man mot formodning få økt produksjonskapasitet i Norge, eller skulle produksjonen ta seg opp i de andre lakselandene, kan prisen falle betydelig om et par år. Det er mye kjipere å investere for å kutte kostnader når man taper penger enn når man tjener penger. Og én ting er sikkert. Vill laksefisk er helt klart bedre tjent med en oppdrettsindustri som tjener penger enn en som taper penger.

Ingen «kvikkfiks»

Når det gjelder den viktigste enkelthendelsen i bransjen i år viser han til at industriaktørene langt bedre kan svare på dette.

- Men om man ser på omfanget av søknadene om utviklingskonsesjoner som én hendelse er det vel vanskelig å komme utenom dette. Slik vi har forklart tidligere hadde vi store forventninger til trafikklysordningen, som nå skal implementeres. Vi frykter at kombinasjonen av altfor stor toleranse for negativ effekt av lakselusa, og at ønske om størst mulig fleksibilitet for oppdretterne, undergraver den revolusjonen som systemet kunne medført. Slik det ser ut akkurat i dag, med de siste signalene fra regjeringen, kunne vi kanskje heller har skrotet hele reformen og heller brukt akvakulturlovens paragraf 9 & 10 for hva de er verdt.

Sterud viser til at det sannsynligvis ikke finnes noen «kvikkfiks» på de biologiske utfordringene i laksenæringen i dag.

- Alt husdyrhold dreier seg vel i bunn og grunn om godt håndtverk, respekt for dyrene samt jevnt og trutt arbeid mot målet om at alt hele tiden skal bli bedre enn det har vært.  Men som toneangivende veterinærer som eksempelvis Trygve Poppe, har pekt på de siste to årene så har vi presset oppdrettslaksen til det ytterste.

Han sier at det eksempelvis er et paradoks at laksen, som skal redde menneskene fra hjerte- og karlidelser, selv er ”hjertepasient”.

- Når rund og sterkt avvikende hjertefasong er dominerende funn ved obduksjon av oppdrettslaks kan vi trygt si at vi er på gal vei. Det er ikke usannsynlig at dette påvirker laksens toleranse til å bli håndtert, trengt og behandlet, og at dårlig hjertehelse er en medvirkende årsak til stor dødelighet i forbindelse med for eksempel avlusing.

Han påpeker at når man hører om tap på 200, 300, og opptil 500 tonn oppdrettslaks ved enkeltavlusninger, bør industrien prise seg lykkelig over at opinionen ikke har noen som helst formening om hvor mange individer dette dreier seg om.

- Det er slett ikke bra at vi har stelt oss slik at Norges vanligste husdyr ikke tåler helt nødvendig medisinsk behandling. Løsningen med stor L er rett og slett bedre kontroll med produksjonsbetingelsene.

Delløsninger

Sterud mener at lukkede systemer, utviklingskonsesjoner og avl er noe av det som vil gi positive resultater for laksenæringen fremover.

- Avlsarbeidet er helt grunnleggende og vil surre og gå med mål om stadig bedre ytelse innenfor den til enhver tid rådende teknologi og i forhold til aktuelle sykdoms- og helseutfordringer samt markedskrav.

Utviklingskonsesjonene håper han vil fungere etter hensikten og gi ny teknologi som kommer hele industrien til gode.

- Samtidig ser vi ut i fra søknadsbunken at mange konsepter involverer svært mange konsesjoner. Det er åpenbart for alle at årsaken til dette er muligheten til å omgjøre utviklingskonsesjonen til vanlige kommersielle konsesjoner etter prosjektperioden.

- Hvis vi ender opp med at konsesjonshaverne tar i bruk vanlig merdteknologi på disse konsesjonene, og ikke den nye teknologien de snakker varmt om i søknadene, så er ordningen mislykket.

Organisasjonen er også skuffet over flere søknader som de kaller «misbruk av offentlige ressurser» å sende inn til Fiskeridirektoratet, forteller han.

- I særdeleshet gjelder dette søknadene om utviklingskonsesjoner for å teste ut ny avlusingsteknologi. Det de i praksis søker om er altså om konsesjon til å produsere enda mer lus. Vi har da mer enn nok lakselus langs kysten til at det burde vært mulig å teste ut teknologien på eksisterende konsesjoner. Lusekravene er jo akkurat de samme for disse som for utviklingskonsesjonene. Heldigvis ser det ut til at avlusningskonseptene får avslag, sier Sterud.

Tror på lukkede anlegg

Fagsjefen forteller at de tror nøkkelen til å løse både luseproblemene og kostnadsproblemene ligger i at lukkede anlegg tas i bruk i en stadig større del av produksjonssyklus.

- Bruk av åpne merdbaserte systemer er i prinsippet uhyre enkelt og grunnlaget for den suksessen norsk oppdrettsindustri har hatt. Samtidig har volumene blitt så store at det nærmer seg et sjansespill å eksponere så store verdier for de tilfeldighetene som råder i havet. Det gjelder både fysiske og kjemiske forhold, der eksempelvis O2-nivået er en nøkkelfaktor, og det gjelder biologiske forhold som eksempelvis alger og hele alfabetet av sykdomsfremkallende agens.

Han mener det da vil tvinge seg frem et ønske om bedre kontroll, da man har sett dette i all annen husdyrproduksjon.

Les også: – Ingen lakselus å se

- Det er ingenting som tilsier at det skal være noe annerledes med fisk, og vi har allerede sett det på settefisksiden.  Nøyaktig kontroll og styring av flest mulig parametre er alfa og omega for et godt resultat. Det samme gjelder selvfølgelig på matfisksiden.  Et ønske om bedre kontroll vil igjen presse fram et behov for lukkede enheter. Til lands eller til vanns, men foreløpig ikke i lufta. Det er naturlig å starte med større smolt slik mange nå ønsker, men jeg blir overrasket hvis ikke dette resulterer i forsøk og suksess med helt lukket totalsyklus. Av denne grunn har vi mest tro på de utviklingskonsesjonene som dreier seg om lukkede konsepter.

-  Tror dere det blir vekst i løpet av 2017 (både i biomasse og økonomisk)?

- Det ligger jo ikke an til noen kapasitetsøkning å snakke om i 2017. Det betyr at produksjonen kommer til å ligge rundt snittet for de foregående 5 år. Eventuelle endringer opp eller ned i forhold til dette snittet blir det vel tilfeldighetene som avgjør. Her vil vanntemperaturen som alltid kunne spille en vesentlig rolle. Både med tanke på fiskens fôromsetning og vekst, men også med tanke på lusas utvikling og betydning. Oppblomstring av andre helseutfordringer vil også for en stor grad være styrt av temperaturen.  Økonomisk går det mot et sterkt 2017 med de kontraktsprisene vi ser nå, men kanskje ligger det et usikkerhetsmoment i andre halvår med tanke på spotpriser som vil påvirkes av omfanget av bl.a. MTB-slakting og luseslakting, konkluderer Sterud.