- Næringen må bygge tillit med åpenhet

Sjømat Norge-direktøren er klar på at aksepten for å drive matproduksjon bør bedres i året som kommer.

- Vi kan helt sikkert selv bidra til det. Både vi som organisasjon, men ikke minst hver enkelt av bedriftene.

Han peker også på ømdømmet. Noe Ystmark mener oppdretterne og næringen selv må bygge, vedlikeholde og verne.

- Vi må bygge stein for stein og tenke langsiktig. Da må det leveres både på merdkanten og av organisasjonene. Bilder av laks som er angrepet av lakselus bidrar til det motsatte og rammer en hel næring. Vi opplever også at det er mer krevende for alle deler av næringslivet å få aksept, sier han.

- Både nasjonalt og globalt ser vi motkrefter som reiser seg mot det man oppfatter som "eliten". Næringslivet i bred sammenheng oppleves som en del av denne eliten, og paradoksalt nok bidrar tider med god inntjening i laksenæringen til å forsterke dette inntrykket, legger han til.

Ystmark mener det er dypt ironisk at aksepten for en næring synker diametralt motsatt av hvor mye penger næringen bidrar med til fellesskapet.

- En liten og svak næring heies frem, en sterk næring mistenkeliggjøres. Det kan vi like eller ikke like, men slik er det, konstaterer han.

Vil knekke koder

Ystmark mener videre at vi ser de samme negative utviklingstrekkene også i andre lakseproduserende land.

- Diskusjonen er ikke mindre spiss i Canada eller Tasmania enn den er i Norge. Vi ser også det samme når det gjelder andre næringer i Norge. I takt med at sosiale medier har vokst har vi fått en ”like og dele” kultur som spisser det offentlige ordskiftet, skaper et hardt debattklima og skremmer vekk de som kan bidra til å nyansere virkelighetsbildet.

- Vi må knekke disse kodene. Sjømat Norge kommer til å bruke tid på dette i 2017. Da må vi tåle å være selvransakende, og vi må klare å tenke på en ny måte slik at vi bidrar til å øke aksepten for å skape arbeidsplasser, øke matproduksjonen og til å gi vårt bidrag til velferdsbyggingen, oppfordrer han.

Når det gjelder hva spesifikt næringen bør gjøre enda mer av for å bedre ryktet/omdømmet mener han at å snakke med nærmiljøet og invitere på besøk er veien å gå.

- Vær aktiv, vær åpen. Det er dessverre mange myter og manglende kunnskap om havbruk, men jeg har aldri opplevd at noen er blitt mer negative av å se hva vi gjør i virkeligheten. Dette er en oppgave som både organisasjonene og bedriftene må ta på større alvor. Sjømatnæringen har ingenting å skjule, tvert om er det mye å være stolt i av - og det må vi rett og slett bli flinkere til å vise fram. Åpenhet bygger tillit, sier han engasjert.

Ønsker mer produksjon i havet

Nyttårsønsket til Ystmark er at Norge i større grad også gripe muligheten til å produsere mer mat i havet.

- Vi er en stor sjømatnasjon med lange tradisjoner for å dra nytte av havets ressurser. Nå har vi store muligheter til å bruke vår kompetanse og fortrinn til å utvikle oss videre, samtidig som vi kan bidra med sunn og klimavennlig mat. Det trenger verden mer av, konstaterer han.

- Tror du utviklingskonsesjoner er fremtiden for norsk oppdrett? Hvorfor/hvorfor ikke?

- Utviklingskonsesjonene har åpenbart bidratt til å løfte frem mange gode ideer. Det er samtidig grunn til å minne om at det er nettopp utviklingskonsesjoner som skal bidra til å teste ut ulike teknologiske løsninger.

- Noen vil vise seg å være for kostbare, andre vil møte på ulike problemer og noen vil vise seg å være liv laga. Ingen av dem framstår ennå som noen teknologisk "quick fix", fastslår han.

Han mener faren med utviklingskonsesjonene ligger kanskje akkurat i teknologien.

- Flotte bilder gjør at man kan villedes til å tro at næringen raskt vil bli endret, og at vi fremover bare vil drive havbasert, med lukket teknologi eller at havbruk vil bli flyttet på land. Det er også grunn til å understreke at vi i dag har en verdensledende næring. Norge er fremst i verden på lakseproduksjon, og det er bygd opp en suksessnæring. Anleggene vil selvsagt se annerledes ut om ti og tyve år, men det er litt som med bilene - de har fortsatt fire hjul, motor og ratt, legger han til.

Tror på merdteknologien

Han viser likevel til at oppdrettsanleggene har endret seg mye siden 1980-tallet, og fortsatt baseres på merdteknologi.

- Det er også et viktig poeng at dersom vi skal produsere fem ganger så mye oppdrettslaks i 2050, så trenger vi mer areal, vi trenger areal i fjordene, kystnært og til havs.

Ystmark har liten tro på at så mye er forandret i havbruksnæringen til neste år.

- Verden endres via reformer, ikke revolusjoner. Vi vil se mer av det vi har gjort i 2016, stadfester han.

Trafikklysordningen

Han ønsker ikke å spekulere i hva som skjer når trafikklysordningen kommer neste år.

- Vi nærmer oss jul og jeg venter på se hva som ligger i pakken. Fiskeriministeren ga oss en liten adventsgave da han varslet om økt fleksibilitet gjennom interregional biomasse. Han fulgte dermed opp et helt grunnleggende krav fremmet av Sjømat Norge fra dag én i arbeidet med ny havbruksregulering.

- Særlig for de minste selskapene har det vært viktig for Sjømat Norge å stå på dette kravet. Innholdet i "den harde pakken" kjenner vi ennå ikke. Når den er levert, så skal vi vurdere og gi et klart svar, opplyser han til kyst.no.

Slik det var utformet i høringsrunden så tror Ystmark ikke trafikklyssystemet ville gitt noe mer vekst.

- Hvordan det endelige resultatet blir, vil jeg ikke spekulere mer i. Vi har sendt klare signal til myndighetene. Fiskeriministeren har forsikret at dette blir bra, så får vi se om kort tid hva som legges på bordet, legger han til.

Høydepunkter

Direktøren sier at de viktigste tingene som har skjedd for Sjømat Norge det siste året, har vært de store endringene i forvaltningen som vil komme på plass.

- Havbruksforvaltningen nå er under stor omlegging og vil berøre alle i næringen. Det er den største endringen av forvaltningen på mange år. Det er derfor helt naturlig at trafikklysordningen har vært i fokus for både vårt arbeid og bedriftene. Vi har meldt tydelig fra om at vi ønsker en forvaltning som gir forutsigbar vekst, og som belønner og straffer den enkelte aktør slik at den gir riktige incitament, sier han engasjert.

- På tampen av året kom tilleggshøringen som gir interrregionalt biomassetak i tre produksjonsområder for alle. Det er en positiv endring som gir økt fleksibilitet. Nå venter vi på regjeringens endelige avklaring også når det gjelder selve trafikklysmodellen. Vi er veldig spent på resultatet, legger Ystmark til. 

For organisasjonens sin del så vil han også hekte på at de i 2016 har lyktes med å bygge et medlemstilbud til teknologi- og servicebedriftene.

- De har vært splittet på mange organisasjoner og har til dels vært uorganisert. Jeg tror det er bra for både dem og for resten av næringen at vi nå har samlet store deler av havbruksklyngen i én organisasjon.

Ystmark sier også at den viktigste enkelthendelsen i bransjen i 2016 var Brexit.

- I det lange løp frykter jeg at den avstemmingen kan påvirke handel og internasjonale institusjoner. Jeg håper at jeg tar feil. På motsatt side står normaliseringen av forholdet til Kina og et mulig tøvær ovenfor Russland, påpeker han.

- Tøffere handelspolitisk klima

- Bortsett fra lus, hva opplever du som de største utfordringene i havbruksnæringen i år? 

- Vi opplever proteksjonistiske strømninger i verden. Brexit, tilbakeslag for den transatlantiske frihandelsavtalen TTIP og økonomiske sanksjoner i handelen med Russland er tre eksempler. I 2016 fikk vi også problemer med eksporten av økologisk merket laks grunnet mangelfull implementering i EØS-regelverket. Skylden ligger åpenbart på EØS-landene men Brussel har svart unødvendig kraftfullt. Jeg tror det henger sammen med Brexit. Vi må derfor belage oss på et tøffere og mer uforutsigbart handelspolitisk klima i årene fremover.

Sjømat Norge ser også at enkelte ønsker å starte en diskusjon om Norges tilknytning til EU.

- EØS-avtalen har sine begrensinger når det gjelder markedsadgang for sjømat, men er likevel svært viktig. Den bidrar til at vi er en del av et felles arbeidsmarked og gir klare kjøreregler for handel og matvareproduksjon. Det er vanskelig å se for seg at Norge skal kunne få noen bedre avtale med EU. Det å si opp avtalen ville være å spille hasard med norske virksomheter og arbeidsplasser. 

- Vi har derfor gått i bresjen for at næringen skal stå samlet. Etableringen av Sjømatalliansen har bidratt til at vi og Norges Fiskarlag står tett sammen i disse spørsmålene. Det er klokt. I 2017 vil handelspolitikk bli enda viktigere. Vi må sikre at Brexit ikke svekker men heller bedrer vår markedsadgang. Fri handel på sjømat er et åpenbart mål.

Lyspunkter

Ystmark mener likevel det handelspolitiske bildet ikke er helsvart.

- Vi så like før jul at regjeringen la frem en felles erklæring sammen med Kina om normalisering av forholdet mellom landene. Det er svært positivt. Kina er et viktig marked og gir mange sjømatbedrifter store muligheter fremover. Det er grunn til å gi regjeringen honnør for arbeidet. Næringen har også bidratt. Vi i Sjømat Norge har hatt en svært aktiv dialog med kinesiske myndigheter og sammen med enkeltbedrifter invitert med kinesiske myndighetesrepresentanter på bedriftsbesøk. Vi ser også at relasjonen mellom Vesten og Russland tiner, også det kan gi oss tilgang til et viktig marked.

- I tillegg til handelspolitikken er også diskusjonen om næringens omdømme viktig. På dette feltet ser vi at den folkelige aksepten for næringsvirksomhet er endret. Det gjelder næringsliv generelt, ikke bare havbruk. Mens folk tidligere så viktigheten av et sterkt næringsliv for å bære velferd og arbeidsplasser, er holdningene i dag mer negative, forklarer Ystmark.

Han mener derfor det bør tas en diskusjon på hvordan det kan skapes økt aksept for næring og verdiskaping.

- Det er noe som ikke stemmer dersom et land som vårt, har store og godt egnede sjøarealer, ikke kan benytte disse til å produsere mer sunn og klimavennlig mat, sier han avslutningsvis.