CT-skanner avls-laksen for å finne de beste individene

 I dag skaffes slaktekvalitetsparametere gjennom testslakt av tusenvis av fisk, der manuell nedskjæring og målinger utføres.

Ved Austevoll Laksepakkeri har to skoleklasser fra videregående skole fått “arbeidsuke” på filetlinjen. For å tjene penger til klasseturer har de påtatt seg jobben med å veie, måle, filetere og ta prøver av nesten 6000 laks i et såkalt testslakt. Jobben gjøres manuelt, er arbeidsintensiv og som alltid når det manuelle målinger, er måleusikkerhet et velkjent begrep.

• Teksten er et utdrag av en større artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 3. Les hele artikkelen her

- Et slikt testslakt er noe vi gjør hvert år, forklarer genetikksjef i SalmoBreed Borghild Hillestad.

- Fisken er hentet fra både vår og vårt søsterselskap StofnFiskur sine avlskjerner, og er fullsøsken av avlskandidatene som vi selger befruktet lakserogn fra. Vi ønsker å sjekke hvordan hver familie presterer genetisk på flere egenskaper. Derfor innhenter vi fenotypisk informasjon på alle våre familier for hver årsklasse, slik at vi kan rangere avlskandidatene på alle de egenskapene vi ønsker å forbedre, og dermed gjøre et velbegrunnet valg når vi velger ut de beste individene til å produsere neste generasjon, sier hun.

Erstatte slaktelinjen med CT

Slik et testslakt gjøre i dag er det omfattende og ressurskrevende. Derfor er håpet at mye av dette skal kunne erstattes, ved å ta i bruk moderne teknologi man gjerne forbinder først og fremst med sykehus og diagnostisering av alt fra kreft til artrose i knær. CT, eller “computer tomograf”, er en 3D-røntgenmaskin som kan gi svært detaljerte bilder av mange typer vev i individet.

- Å bruke en mobil CT-skanner er blitt svært vanlig innenfor svineproduksjon. I Danmark får grisebøndene betalt for slaktegrisen sin basert på bl.a. kjøttfylde og fettfordeling man kommer frem til ved å skanne et utvalg av grisene på slakteriet. Også for å dokumentere avlsfremgang og -status brukes denne metoden på gris, eksempelvis hos Norsvin i Norge, forteller Hillestad.

Hun er utdannet genetiker og kommer selv opprinnelig fra svin- og storfeindustrien. Nå vil altså SalmoBreed gjennom et FHF-finansiert prosjekt, og i nært samarbeid med både NOFIMA i Norge og det danske DMRI (Danish Meat Research Institute), gjøre tester for å se om denne metoden også kan anvendes på laks.

Røntgen-samlebånd 

Derfor har de til dette testslaktet fått hentet opp en slik mobil CT-skanner, med dertilhørende radiografer fra DMRI, slik at man kan skanne den samme fisken som det også gjøres tradisjonelle, manuelle
målinger på.

Danskene Dennis Brandborg Nielsen og Peter Vorup får virkelig kjørt både maskinene og seg selv i den blykledte CT-traileren.

- Vi skanner tre og tre fisk i slengen i en spesiallaget kasse der fiskene ligger ved siden av hverandre. Hver skanning med tre fisk tar ca 45 sekunder. Der vi vanligvis klarer 20-30 gris på en dag, skannet vi i går 556 fisk, sier han.

Ut over antallet er det ikke noen prinsipielle forskjeller om man gjør skanningen på mennesker, griser eller fisk. Nielsen forklarer at de på laksen skanner et snitt for hver andre millimeter. Disse bildene blir så lagret i en datamaskin som ved hjelp av kraftige grafikkort forvandler det hele til fantastiske, høyoppløste 3-dimensjonale bilder. I disse kan man vandre og zoome som man ønsker. 

Vevstype for vevstype kan skrelles av, og vil man se kun fett kan man det. Ønsker man bare å se skjelettet er det også bare et tastetrykk unna.
På gris er det utviklet helt spesielle algoritmer for å bildebehandle. Det ønsker man også å gjøre på laks. 

- Med disse finner vi typisk 10-20 % mer kjøtt på grisen enn det en dyktig slakter klarer å renskjære. Det sier noe om at dette er langt mer nøyaktig, påpeker han.

• Teksten er et utdrag av en større artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 3. Les hele artikkelen her